Debatt
Oppkonstruert fiendebilde
Marta Steinsvik
I Morgenbladet 10. februar hevder masterstipendiat ved HL-senteret Iris Kvellestad: «Ingen av de sakkyndige Marta Steinsvik kalte inn som sannhetsvitner, kunne gå god for påstandene hennes.» Jeg henviser til én av dem, professor Christian Ihlen. I hans erklæring av 4. desember 1930 heter det: «Jeg hævdet tvertom bestemt for retten, at efter mine indgaande undersøkelser var det bragt paa det rene, at fru Steinsviks anførseler og kritikk var helt berettiget.» Jeg henviser også til hans to artikler i Aftenposten 21. januar og 25. januar 1928.
I Morgenbladet 20. januar mener Kjetil Braut Simonsen at Marta Steinsviks intensjoner og de som styrte Julius Streicher, redaktør for Tysklands mest voldsorienterte antisemittiske tidsskrift, er de samme.
Espen Søbye forutsetter i sitt innlegg i Morgenbladet 3. februar at Steinsviks motiver for å ville opprette en jødisk stat er på linje med de vi finner hos det tredje rikets ledende ideolog, Alfred Rosenberg.
Vi kan lett bli opprørt over Steinsviks tendens til å fastholde og skape stereotype fiendebilder. Men når Simonsen og Søbye oppkonstruerer Steinsvik til en størrelse på linje med stornazister som ble dømt til døden i Nürnberg for sine ufattbare forbrytelser mot menneskeheten, er de på god vei inn i samme felle.
Kanskje kan vi avslutte debatten ved å enes om at ingen er tjent med å skape fiendebilder, hverken av individer eller av grupper.
Ingeborg Solbrekken
Forfatter