Svikter dyrene – og velgerne

DYREVELFERD Innesperret på norske gårder sitter titalls millioner av dyr som lever sine liv i smerte, frarøvet den mest grunnleggende naturlige utfoldelse. Følende vesener med grunnleggende behov ikke veldig forskjellige fra menneskets, som vi utnytter på det groveste mens vi bygger vår velstand på dem.

Dyrevelferd ble en viktig sak i valgkampen. I år diskuterte så godt som alle partiene pelsdyrsaken på sine landsmøter, for første gang. Flere partier, blant annet Frp og Venstre, har gått hardt ut fra sine plasser i stortingsopposisjon og kjempet både for kyllinger og pelsdyr.

Nå har de omsider fått makt. Men overraskende nok finner vi ikke ett eneste ord om dyrevelferd eller pelsdyrindustrien hverken i samarbeidsavtalen eller i regjeringsplattformen. Hvorfor ikke?

Skylder vi ikke dyrene et verdig liv? Jo, mener stadig flere borgere. Dyrevernsaken representerer kanskje den raskest voksende protestbevegelsen internasjonalt. Her hjemme viste undersøkelser gjort av Aftenposten og NRK før valget at dyrevelferd og pelssaken var blant de viktigste sakene for mange velgere.

Dette har deler av den borgerlige siden fanget opp. Venstre gikk til valg på nedleggelse av pelsfarmer, bedring for kyllinger og alternativer til dyreforsøk. Frp ville fjerne subsidiene til pelsdyrindustrien, samt skjerpe regelverket. Det lovet også KrF, mens Høyre proklamerte at Norge skal være i fremste rekke på dyrevelferd. Men ingen av disse sakene ble engang nevnt i de utfyllende dokumentene produsert av de borgerlige etter valget. Saken ble tydeligvis nedprioritert – som vanlig. Vår nye landbruksminister Sylvi Listhaug opprettholder statsstøtten til pelsbransjen i neste års budsjett.

Unnfallenheten så vi også hos den rødgrønne regjeringen, der først SV, deretter Arbeiderpartiet, gikk inn for avvikling av pelsdyrholdet. Men lite eller ingenting skjedde, fordi Senterpartiet satte seg imot.

I år ble dyrevelferd første gang nevnt i trontaledebatten. Det kom fra De Grønnes representant Rasmus Hansson. Vi får håpe dette representerer et skifte av tyngdepunkt.

Men dyrevelferd hører i praksis ikke med til realpolitikkens verden. Hvor lenge vil velgerne akseptere dette? Når Sp gjorde sitt nest dårligste valg skyldes det nok ikke bare intern splittelse, slik Sandra Borch ga uttrykk for før hun tok sin rosa boblejakke og gikk. Trolig mistet partiet også velgere som følge av de mange nederlagene de påførte dyrene i regjering.

Den nye dyrevelferdsloven er nå tre år gammel. Utgangs­punktet er at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. For å ivareta beskyttelsen som dyrene har krav på, trenger de talspersoner i samfunnsdebatten, slik andre stemmeløse grupper har, som asylsøkere, psykisk syke og fengslede. Men dyrenes interessegrupper blir ikke invitert inn i på slike arenaer.

Når Sylvi Listhaug skal redegjøre for landbrukspolitikken fremover, hvorfor er det ingen som taler saken til de millioner av dyr som faktisk skal utføre den viktigste delen av dette arbeidet? Bransjene som representerer utnyttelsen av produksjonsdyrene er til stede.

Når jakt eller rovdyrangrep dekkes, eller Mattilsynet lanserer en ny rapport, er det vanligvis ingen som blir spurt om å uttale seg på vegne av ofrene i saken, dyrene. Dyrebeskyttelsen, Noah og Dyrevernalliansen har alle klagerett som dyrs talerør. Når vi holdes borte fra samfunnsdebatten, stenger man faktisk for tilsvarsretten på vegne av dyrene. Det er fristende å si at politikerne og deler av pressen her går hånd i hånd.

Den tid er over da man kan avskrive velgerne med noen blomstrende ord om at dyr skal ha det bra, før man vender ryggen til for å fortsette med viktigere saker. Vi som forventer konkret handling er blitt mange, følger med og har ikke tenkt å gi oss.

Karen Frivik

Informasjonsleder i Dyrevernalliansen