Kunnskaps­ministerens fortelling

MANUELLE

Onsdag 26. november møtte tømrermester Ole Thorstensen til debatt i Morgenbladsalongen med et ønske for kvelden: at han skulle få oppleve en erkjennelse av alvoret i situasjonen, særlig blant dem i panelet med makt og innflytelse, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han gikk skuffet fra debatten. Jeg satt i salen som forsker og faglærer i grunnskolefaget Kunst og håndverk og kan forstå hvorfor. Røe Isaksen trakk frem gode eksempler på hvordan norske fagarbeidere vinner gull, sølv og bronse i mesterskap . Utdanningen er god, men kan bli enda bedre tilpasset bransjen, var Røe Isaksens fortelling.

Kveldens sterkeste innlegg kom fra en rørleggermester i salen. Med knekk i stemmen fortalte han om en grunnskoleopplæring preget av mobbing, samt lese- og skriveopplæring og hvordan han tvilende til egne evner hadde begynt en fagopplæring som rørlegger for så å bli kåret til beste rørleggerlærling. Hvorfor måtte han vente så lenge på å bli anerkjent for faglig dyktighet? Når kunnskapsministeren svarer på innlegget tar han tak i mobbeproblematikk og skrivevansker, men ikke det rørleggermesteren fremmer som problemet: at grunnskolen ikke anerkjenner praktisk kompetanse.

I debatten beskrev Jonas Bals, malersvenn og politisk rådgiver for Jonas Gahr Støre, grunnskolen som 10 år studiespesialisering, og tømrermester Ole Thorstensen påpekte at skoleverket ikke er modellert til å lære folk praktisk arbeid. Når grunnskoleopplæringen konsekvent prioriterer akademikeren fremfor håndverkeren, gir det et vanskelig utgangspunkt for yrkesstolthet og vilje til å investere i den krevende prosessen det er å utvikle seg til en dyktig håndverker. Det blir nærmest et nederlag å velge yrkesfag fremfor studiespesialisering i videregående opplæring.

Trearbeidsfag, mekaniske fag og byggfag er blant utdanningsprogrammene med høyt frafall, og det etterspørres tiltak som kan gjøre teori mer praksisnært i både grunnskole og videregående opplæring. Det ropes ikke like høyt om at elever også mangler praktiske ferdigheter, som elementær forståelse av hvordan hammer, sag, drill og meterstokk brukes. Mange elever mislykkes derfor dobbelt, først gjennom 10 år der hovedtyngden og prestisjen er knyttet opp mot lesing, skriving og regning, så på videregående. Det blir et for stort sprang å fylle forventninger om å vlykkes på yrkesfag når alt verktøy du har brukt så langt i livet er blyant, tastatur og saks.

Jeg vil ta til orde for å satse på håndverkerens kompetanse allerede i grunnskoleopplæringen. Det krever vilje til å prioritere høy kompetanse i alle fag blant politikere og skoleledere. Dyktige faglærere kan oppdage rørleggermesterens talent tidlig, fylle skolehverdagen med mestringsopplevelser blant kommende håndverkere og gi dem større tiltro til skolen som en læringsarena der de satses på. Blant elevene som ikke blir håndverkere, øker forståelsen for godt utført håndverk, forutsetningen for å velge holdbar kvalitet, samt til å reparere selv fremfor å kaste.

Eva Lutnæs
Postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design, Institutt for estetiske fag.

Ole Thorstensens innledning fra 26. november kan leses på morgenbladet.no/debatt