Presisering

Det er hyggelig å bli referert til i Morgenbladets leder, og det hadde vært enda hyggeligere dersom referansen var korrekt. Derfor: Angående kravet om 4 i matematikk for å bli lærer mener jeg ikke, og har neppe sagt (i NRK 9. august) at det «… er knapt mulig å fylle de 'lukkede' profesjonsstudiene innen høyere utdannelse – som medisin og ingeniørfag – med slike mattekrav».

Det er en detalj at jeg ikke sa ingeniør­fag – den lavere ingeniørutdanningen søkes av relativt svake studenter. Jeg sa nok sivilingeniørstudier, og nevnte også blant annet jus og siviløkonomi. Viktigere er det at det selvfølgelig er fullt mulig å fylle de cirka 10 000 studieplassene i profesjonsstudiene (som også inkluderer realfag) med de 12-14000 studenter som, slik jeg leser ufullkomne statistikker, har 4 eller bedre i matte. Men man kan ikke få alle de resterende cirka 3000 til å bli lærere – jeg tror jeg sa med mindre man skrur opp lønnen slik at den ligger på samme nivå som de lukkede studiene.

Det årlige tilsiget av nye studenter er på cirka halvparten av årskullet, det vil si drøye 30 000. Selv om et gitt årskull fordeler sine søknader over flere år, gjelder det alle årskull, slik at antallet førstegangssøkere i et gitt år, tilsvarer 30 000. Disse skal fylle opp de studieplasser som lyses ut hvert år. Matte er et vanskelig fag, og bare drøye 40 prosent = drøye 12 000 av de cirka 30 000 oppnår karakteren 4 eller bedre. Disse søker på øverste hylle, og cirka 10 000 av dem velger altså de nevnte profesjonsstudiene. Dermed blir det for få til å fylle opp de cirka 3000 studieplassene på lærerutdanningene for grunnskolen med denne gruppen studenter. Mattekunnskaper trengs i lavere ingeniørutdanninger og i sykepleie, hvor man kan ta livet av pasientene dersom man ikke kan desimalregning når man skal dele ut medisiner.

Karl Øyvind Jordell er professor i pedagogikk, UiO