Døde gudelige og gudelike levende

Nietzsche

I oppslaget «Gud i en gudløs verden» i Morgenbladet 4. juli presenteres filosofen Friedrich Nietzsche som religiøs. Artikkelen handler om en kunstutstilling i Centre Pompidou i Paris, der blant annet Edvard Munchs portrett av nevnte filosof ble utstilt, og journalist Marius Lien finner det betimelig å minne om «det sterke religiøse aspektet ved Nietzsches filosofi».

Dermed skriver han seg inn i en postmoderne tradisjon med nedskriving av Nietzsches filosofi. Med «nedskriving» forstår jeg her vilje til en innpassing av Nietzsches gudeknusende filosofi i et mer akseptert paradigme. Å påkalle det «religiøse aspekt» i Nietzsches filosofi er samtidig å plassere filosofens læresetninger i en religiøs/ikke-religiøs dikotomi.

Men selv den mest nidkjære og dekonstruktive lesning skal få problemer med å avdekke «det sterke religiøse aspektet ved Nietzsches filosofi». Vi ateister er godt kjent med argumentet, nemlig at 1) egentlig er vi svært religiøse, eller 2) ateisme er i seg selv en religiøs posisjon. Men Nietzsche hevder det overmenneskelige i en ikke-religiøs tenkning. Det vil si at vi som mennesker har muligheten til å heve oss over det menneskelige og dermed bli overmennesker. Med et slikt synspunkt må nødvendigvis forestillinger om guddom vike, men samtidig viker mennesket tilbake for konsekvensen, nemlig at siden vi har skapt gudene, er vi selv gudelike.

Det jeg ovenfor kaller «nedskrivningen», har til hensikt å frita Nietzsche for skylden for nazismen. Det burde ikke være nødvendig. Nietzsche er i sin filosofi grunnleggende antifascist: Mennesket har som eneste skapning muligheten til å overgå seg selv og dermed bli overmenneskelig. Dette er ikke en invitt til å innordne seg den sterkestes vilje, tvert imot. Det er derfor ubegripelig at nazi-despotiet annekterte Nietzsche som palassfilosof. Begripelig blir det først når vi vet at ingen av dem i særlig grad virkelig leste Nietzsche. Det kan de ikke ha gjort, for selv ikke Friedrichs nidkjære nazisøster Elisabeth Förster la merke til de sterkt antityske utfallene i fremstillingen av filosofien. Som altså foreslår at vi må kaste av oss religionenes åk, siden vi selv er gudelike, med en gudsforestilling skapt i vårt bilde og i vår gudsiver.

Men om mennesket er gudelikt, er vi ikke dermed religiøse.

Gunnar Gjengset

Forfatter og litteraturviter