Dyproller og diagnoser

Professor Paul Moxnes og jeg deler mange prinsipielle oppfatninger om mentale diagnoser forstått som prototyper. Men Moxnes har mindre tro på psykiatrisk forskning enn meg. Slik forskning «fører ikke bare til klarhet, men også til oppløsning og forvirring». Videre hevder han at «psykiatriske diagnoser kun hviler på telling av symptomer». Det siste er definitivt feil. Som tidligere nevnt, er det en vitenskapelig oppgave å finne substansielle kriterier som kjennetegner forskjellige mentale lidelser på en god måte. Moxnes ser ut til å mene at såkalte «dyproller» like gjerne kunne tjene slike formål. Det er ikke mye internasjonal støtte for et slikt syn, men aspekter ved dyproller kan være nyttige så lenge disse aspektene reflekterer grunnleggende egenskaper hos mennesket.

La oss holde oss til personlighetsforstyrrelser siden Moxnes har flere referanser til denne hovedkategorien («narsissist», «psykopat»). Et viktig diagnostisk kriterium for eksempelvis borderline personlighetsforstyrrelse (PF) er «følelsesmessig ustabilitet», altså at indre følelsesmessig tilstand skifter raskt og ofte nærmest uforklarlig, fra oppstemthet, glede og tro på seg selv, til den dypeste fortvilelse og pessimisme med selvmorderiske tanker, til raseri og ødeleggelsestrang. Det hele på en måte som bidrar til identitetsforvirring: Hvem er jeg egentlig? (Underforstått: når jeg skifter så fælt).

Det ligger et hav av forskning om hjernen, transmittersubstanser og hormoner, primære emosjoner, tilknytning og følelsesregulering, identitet og selvutvikling og fremtredelsesformer i dagliglivet og i terapirommet, bak dette kriteriet. Disse sammenhengene drøfter jeg i min nyutkomne bok Personlighet.

Videre hevder Moxnes at diagnoser er mer til nytte for andre (for eksempel helsebyråkrater) enn for det lidende individ. Det tror jeg mange individer er uenig i. Det gjelder dem som mottar trygdeytelser for mentale lidelser, som får riktig behandling for lidelsen sin (som eksempelvis behandles for borderline PF og ikke for en feilaktig diagnostisert bipolar lidelse), som derigjennom forstår seg selv og sine pårørende bedre.

Dyproller er interessante fenomener, og Paul Moxnes har gjort interessante studier om dette. Men han bør ikke selv bli en shaman. Det finnes grunnleggende mekanismer i den menneskelige natur som foregriper narrative strukturer som dyproller er betinget av.