En felles innsats mot narkotika i utelivet

Onsdag kveld var vi på Kulturhuset på Youngstorget. Vi spiste boller og drakk kaffe. Store og veletablerte kulturinstitusjoner hadde invitert myndigheter, politikere og relevante etater til et møte om narkotikabruk i utelivet. De la ballen på krittmerket og etterlyste en felles innsats.

Nå er det viktig at ballen tas videre. Ingen tjener på at utelivsgjester er ruset på narkotika. Illegale rusmidler er ikke bare utelivets problem. Det er et samfunnsproblem der flere aktører må samarbeide om løsninger.

I forrige uke publiserte Folkehelseinstituttet resultater fra en studie om narkotikabruk i utelivet. Spyttprøver viser at én av fire utelivsgjester i Oslo har brukt illegale rusmidler de siste dagene. Det er første gang utelivsgjester i Oslo testes for narkotika, og forskerne bak studien var overrasket over den høye forekomsten.

Det er alkoholsalg som finansier utelivet. Narkotikabruk er dårlig business. Flere aktører forteller om utfordringer med vanskelig gjester i blandingsrus. Vold og ordensforstyrrelser på utestedet kan true skjenkebevillingen.

Utelivsbransjen i Oslo reagerte umiddelbart da studien ble offentliggjort. De gikk ikke i forsvarsposisjon. De unnskyldte seg ikke. Flere av de mest populære utestedene i hovedstaden gikk sammen om å starte et opprop – Utelivet Mot Narkotika. De skrev kronikk og inviterte til debatt og boller.

Når seriøse aktører og store kulturinstitusjoner inviterer til samarbeid mot narkotika, er det et godt utgangspunkt. Forskning viser at initiativ fra grasrota, eller fra dem som vet hvor skoen trykker, har større sannsynlighet for å lykkes. Narkotikabruk i utelivet kan ikke bekjempes fra Stortinget eller Rådhuset. Når aktørene på bakkeplan tar initiativ, gir det prosjektet en legitimitet som ikke kan oppnås hvis det kommer ovenfra.

Skal narkotikabruk i utelivet reduseres, må det skje på frontlinjen. Ordensvakter og bartendere må vite at de har ledelsens støtte når de nekter, eller kaster ut gjester som bruker narkotika. Utestedene må vite at de har politiet i ryggen dersom situasjonen krever det.

Utelivet har lenge hatt et frynsete rykte. Flere omtaler utelivsbransjen som en useriøs aktør, ofte med kyniske bakmenn som utnytter arbeidskraft og skjenker til mindreårige. Bransjen får skylden for ordensforstyrrelser, vold og forsøpling. De opptar store politiressurser i helgene.

Sannheten er at utelivet i Oslo blir stadig tryggere. Sentrum politidistrikt melder om 18 prosent nedgang i utelivsvold de siste tre årene. En stadig mer profesjonell ordensvaktbransje har bidratt til en sterk reduksjon i dørvaktvold, og legevakten melder om en markant nedgang i utelivsrelaterte voldsskader. Næringsetatens egne kontroller viser det er stadig vanskeligere for mindreårige å få kjøpt alkohol.

Sommerens utelivsdebatt har vist at enkelte aktører opplever samarbeidet mellom bransjen og kommune og politi fungerer dårlig. Ved å finne en felles utfordring kan man bygge en plattform for videre samarbeid og arbeide for å videreføre den gode trenden til andre deler av utelivet.

Dialog og samarbeid er fine ord som ofte trekkes fram av blant annet av byråden for Kultur og Næring. Oslo kommunes alkoholpolitikk skal basere seg på dialog, samarbeid og veiledning med utelivsbransjen. Det er avgjørende å fylle begrepene med mening. Alle er enig i at dialog og samarbeid er bra, men hvordan skal dette gjøres i praksis?

Utelivsbransjen vet hvor skoen trykker. Kommunen har ressurser og ansvaret for forvaltningen av utelivet. Politiet har fullmakter og kunnskap som gjør dem til en nødvendig samarbeidsparter. Hvis disse tre partene trekker i samme retning, er det gode forutsetninger om å lykkes.

Folkehelseinstituttets studie viser at én av fire gjester er påvirket av narkotika. En engasjert og samlet utelivsbransje vil samarbeide mot narkotika. Nå forventer vi at relevante beslutningstakere som Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo kommune og politiet gjør det de kan og må for å møte bransjen og jobbe sammen for felles mål – et trygt og trivelig uteliv for alle.

Kristin Buvik og Skule Wigenstad, Folkehelseinstituttet.