En god idé?

Kryonikk går ut på å fryse ned et menneskelik i håp om at det en gang i fremtiden vil være mulig å vekke vedkommende opp til live igjen – og Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi, «er overbevist om at kryonikk er en god idé» (Morgenbladet 21. september).

Mon det? Som filosof kjenner Moen utvilsomt til Immanuel Kant og hans kjente imperativ om at ens handlinger bør kunne gjøres om til en allmenn lov – og hvis Moen synes det er en god idé at han selv bør fryses ned, så bør han da også mene at alle mennesker bør fryses ned. Men dette er neppe noen god idé, med tanke på hva dette ville kreve av plass, energi, personale og penger. For gratis er dette ikke. Tvert imot: Moen betaler hvert år en betydelig sum i året i «forsikringspremie» for moroa.

At sannsynligheten for å kunne bli vekket opp er lik null, er en debatt for seg. (Leger som har uttalt seg om saken er overbevist om at dette er umulig.) En annen sak er at en må forutsette at selskapet klarer å holde det gående i hundrevis av år uten å bli rammet av konkurs eller krig. Hvor mange selskaper har klart noe sånt?

Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid hvorfor noen i fremtiden skulle ha noen som helst interesse av å vekke opp Moen. Å vekke opp Shakespeare, Rembrandt eller Einstein kunne kanskje ha en viss interesse – men en middelmådig filosofiprofessor fra Norge?

De som har noen som helst erfaring med amerikanske sykehus, vet dessuten utmerket godt at disse ikke gjør noe som helst før du viser et kredittkort med god dekning – og at de er livredde for å bli saksøkt for feilbehandling. Så hvorfor i all verden skulle de vekke opp noen (gratis!) med stor fare for å bli saksøkt for å ha påført vedkommende unødvendige frost- og hjerneskader?

Og det er jo heller ikke bare å vekke opp noen. De som utfører dette kan ikke bare deretter kaste vedkommende på gata – de må også sørge for at vedkommende får klær, mat, relevant utdannelse, inntekt og et sted å bo. Og dette gjelder som sagt ikke bare Moen. Hvis alle får samme «gode idé» vil fremtiden sitte med store lagre av hundretalls millioner (eller milliarder!) av nedfrosne lik. Hvordan fremtiden vil bli og se ut er umulig å si – men jeg tviler sterkt på om opptining av millioner av utdaterte middelmådigheter har noen førsteprioritet, uansett tidsalder.

En langt bedre idé er nok derfor heller å nyte livet mens vi har det – i vår egen tid. Og de store summene som Moen, bokstavelig talt, har planer om å fryse ned, bør han heller sende til Røde Kors eller en annen ideell organisasjon. Rent filosofisk og moral-etisk må det vel være mye bedre, med sikkerhet, å redde livet til hundrevis av mennesker som lever her og nå enn å bruke penger på et bortkastet håp om et fremtidig etterliv bare for en selv?

Frode Korslund er cand. philol.