Er det et problem at gutter gjør det dårligere på skolen? spør Kyrre Wathne

«Mannen er av natur overlegen, og kvinnen underlegen», skrev Aristoteles.

Han burde vært til stede da Stoltenberg-utvalget la frem sin rapport om kjønnsforskjeller i prestasjoner i skolen. Gutter gjør det i gjennomsnitt bedre i gym, og nesten like bra i matematikk, men ellers gjør de det dårligere i alle fag. Forskjellen er vesentlig: Jenter får i gjennomsnitt 4,6 flere grunnskolepoeng enn gutter.

Utvalget slår fast at dette er et samfunnsproblem. Men er det gitt at det er et problem at det er forskjell på gutters og jenters gjennomsnittlige skoleprestasjoner?

En sentral akse i likestillingsspørsmål er mulighetslikhet versus resultatlikhet. At alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, er vanskelig å være uenig i. Diskusjonen dreier seg dermed ofte om hvordan man definerer mulighetslikhet, og hvordan vi skal tolke resultatforskjeller.

Litt for ofte slutter man direkte fra ulike utfall til ulike muligheter. Hadde det vært jentene som fikk dårligere karakterer enn guttene, ville nok noen vært fristet til å argumentere med at jenter lenge har hatt dårligere muligheter til å ta utdanning, at de utsettes for ulike former for diskriminering, er gjenstand for stereotype threat og at forskjeller i utfall dermed lar seg forklare som en forskjell i muligheter. (Se Sigrid Bonde Tusviks kronikk om Humorprisen for et ferskt eksempel på et resonnement i denne sjangeren.)

Det er lite som tyder på at denne typen faktorer kan forklare gutters dårligere prestasjoner. Jenter har hatt bedre karakterer enn gutter i mer enn hundre år, og man finner det samme i mange land. Og selv om kvinner utgjør majoriteten av lærere, viser studier at lærerens kjønn ikke påvirker kjønnsforskjeller i prestasjoner.

Som en mulig forklaring peker utvalget på at selv om gutter og jenter er omtrent like intelligente, så modnes jenter fortere enn gutter. De har dessuten høyere skår på planmessighet og selvregulering. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan gi store utslag i skoleprestasjoner.

Er dette urettferdig for gutter? Her må vi skille mellom rettferdighet for en individuell gutt, og det vi kanskje kan kalle statistisk rettferdighet.

For deg som individ vil det avgjørende være at du står fritt til å bruke evnene dine, uten å bli diskriminert på basis av irrelevante kriterier som kjønn. Hvis konsentrasjonsevnene dine er litt under middels, er det rimelig å få litt dårligere karakterer. At enkelte yrker er dominert av ett kjønn, er ikke noe problem for deg så lenge du føler deg velkommen selv om du velger utradisjonelt.

Men hva med statistikken? Er rettferdighet for kategorien gutter noe annet enn summen av rettferdighet for hver individuelle gutt? Det er vanskelig å få øye på hvor denne statistiske urettferdigheten oppstår, så lenge den ikke er et tegn på kjønnsdiskriminering. Hvilken rolle spiller det for deg at andre gutter i gjennomsnitt gjør det litt dårligere på skolen?

Man kan innvende at skolen er urettferdig for dem som modnes sent. Men dette er jo et problem for både gutter og jenter, og ikke strengt tatt et likestillingsspørsmål. Både gutter og jenter som fødes tidlig på året har for eksempel en fordel sammenlignet med dem som fødes sent. Hvis man setter inn tiltak spesifikt rettet mot gutter (noe utvalget klokelig advarer mot), risikerer man dermed å introdusere mer urettferdighet.

Gode skoleprestasjoner betyr gode jobber. Selv om en del prestisjejobber er mannsbastioner, vil kvinner i løpet av få år dominere yrker som lege og jurist. Men kanskje kvinner i gjennomsnitt rett og slett er bedre til disse jobbene? Hvorfor er det et problem, så lenge menn med de samme evnene og interessene også slipper til? Med samme logikk må vi akseptere at menn også vil dominere noen yrker, som for eksempel komiker, professor og taktekker. Kanskje vil det endre seg over tid, men kanskje ikke.

Stoltenberg-utvalgets rapport er en fryd å lese. Kunnskap oppsummeres nøkternt, også når det er snakk om touchy temaer som kognitive kjønnsforskjeller, IQ og genetikk. Samtidig er det underliggende premisset klart: prestasjonsforskjeller er feil. De skal jevnes ut. Man er takknemlig for at det presiseres at dette ikke bør oppnås gjennom tiltak som gjør jentene dårligere.

Utvalget foreslår fornuftige endringer i poengberegning av karakterer, som vil kunne utjevne åtte prosent av kjønnsforskjellen. 92 prosent gjenstår. Og problemet er at når man gjør skolen bedre, så opprettholder jentene like forbasket forspranget sitt. Så oppgaven er stor. Alternativet er å forlike seg med at gutter og jenter er litt forskjellige, på godt og vondt.

Kyrre Wathne

Gründer med master i evolusjonspsykologi