Et lovpålagt ansvar

– Språkrådet har bestilt en rapport som fastslår at norsk fagspråk er usynlig i strategiene til norske universiteter og høyskoler. Hvorfor er dette et problem?

– Universiteter og høyskoler tar mer og mer i bruk engelsk, både i undervisningen og i pensumlitteraturen. Mange studenter blir nå lite eksponert for norsk fagspråk gjennom utdanningen, og de får en ulempe i det norske arbeidslivet, for vi vet at arbeidsgiverne etterspør god kompetanse i norsk, både skriftlig og muntlig. Det er norsk de skal snakke og skrive i møte med kollegaer, brukere, kunder og klienter. I det store bildet er det norske fagspråket også viktig for at vi skal kunne ha en god og opplyst samfunnsdebatt og en informert politikkutvikling.

– Er det ikke bra studentene lærer seg å beherske engelsk, det trengs også i arbeidslivet?

– Det viser seg at det i vesentlig grad er norsk som blir brukt. At engelsk er så viktig i arbeidslivet, er nok mer en myte enn en realitet.

– Er du blant dem som er bekymret for at det blir for mange utlendinger ved norske universiteter?

– Overhodet ikke. Det er helt åpenbart at man i forskning må kunne kommunisere på engelsk eller andre språk. Og det finnes gode regler i sektoren for at de som får fast ansettelse skal lære seg norsk. Dette handler mest om hvilket språk det er mest hensiktsmessig at studentene får opplæring i.

– Det skapte et voldsomt engasjement da Oslomet-rektor Curt Rice i fjor snakket om å bannlyse forskningsartikler på norsk. Han påpekte at forskning per definisjon er en internasjonal virksomhet.

– Man må ha flere tanker i hodet samtidig. For samfunnet vårt er det viktig at forskningen blir godt formidlet, og da er norsk det kloke språkvalget.

– Du har ofte vært uenig med nevnte Rice, og denne uken ble det klart at han trekker seg fra sitt styreverv i Språkrådet. Er du glad til?

– Det har jeg overhodet ingen synspunkter på. Det er Kulturdepartementet som oppnevner styremedlemmer. Og styret er min sjef. Så det der har jeg ikke noe med å mene noe om.

– Språkrådet var kritiske da Høgskolen i Oslo og Akershus nylig ble omdøpt til «OsloMet», og ba i desember Kunnskapsdepartementet om å avvise navneforslaget. Er du nå blitt vant til «OsloMet», i ett ord og med stor M inne i ordet?

– Det er vedtatt, så vil det vise seg hvor velfungerende det er over tid. Vår anbefaling var å velge noe annet, men vi anser at prosessen er ferdig fra vår kant.

– Hva forventer du at universiteter og høyskoler nå skal gjøre?

– At de tar opp spørsmålet om fagspråkansvar i strategiene sine. Dette er et ansvar de er lovpålagt å utøve. Og de bør ta i bruk veiviseren for gode språkvalg i universitetssektoren som Språkrådet nå har utarbeidet.

– Bør de slutte å undervise på engelsk?

– Man bør i mange tilfeller undervise mer på norsk. Vi vet at for norskspråklige studenter er fagstoff vanskeligere tilgjengelig på engelsk. Men det må jo være forskjell mellom ulike kurs og nivåer. Profesjonsutdanninger er noe annet enn teoretisk astrofysikk på masternivå. Svært få av studentene ender opp som forskere i akademia.

Jon Kåre Time

Journalist i samfunnsavdelingen.