Folkebibliotek i utvikling

Under overskriften «Hva skal biblioteket være?» på morgenbladet.no 19. februar, uttrykker bibliotekar Ørjan Persen, i kjølvannet av Nasjonal bibliotekstrategi bekymring for moderniseringen av bibliotekkonseptet og utviklingen av folkebibliotekene til møteplasser og arenaer for arrangementer og debatt.

Persen peker på Danmark, der København bibliotek har startet en prosess for kassering av bøker, digitalisering og selvbetjening. For Persen er det opplagt at det samme kommer til å skje i Norge. Men han ser bort fra forskjellene på den danske og norske bibliotekpolitikken.

I Norge tar staten ansvar for bibliotekenes samlingsoppbygging. Gjennom innkjøpsordningene tilfører den norske stat bibliotekene lødig litteratur for over hundre millioner kroner hvert år. I tillegg til å være en smart måte å støtte norsk språk og litteratur, er ordningen en garanti for at bibliotekene har litteratur å formidle. I Danmark finnes det ingen statlig innkjøpsordning til bibliotekene.

I Danmark er det et uttalt mål å flytte lesingen fra p-bok til e-bok noe som øker presset på å kassere bøker i bibliotekene. Norske bibliotekmyndigheter har ikke et slikt mål, og tror ikke at det er bibliotekets oppgave å flytte folks lesning fra P til E. Statens oppgave er å sikre at det finnes et tilbud på alle formater i bibliotekene.

Persen skriver at det det ikke er mulig å ha en like stor satsing på bokutlån og på folkebiblioteket som arena for litteraturformidling, kunnskap og debatt samtidig. Det vil selvsagt være mulig, men det er neppe ønskelig. I mange år framover kommer det til å være en større satsing på bøker enn på arrangementer, både fra statlig hold og i det enkelte bibliotek.

I 2001 fant bibliotekforskeren Ragnar Audunson ut at norske lokalpolitikerne mente at bibliotekenes viktigste oppgave var å formidle den litteraturen alle i landet burde kjenne til. Mange år er gått siden 2001, i mellomtiden har vi fått bibliotekutredninger, bibliotekmelding, endring av bibliotekloven og ikke minst oppsummering av kulturpolitikken i form av Kulturutredningen (Enger-utvalget). Denne utredningen slo fast at lokalpolitikerne ikke hadde fulgt med i tiden når det gjaldt bibliotek, og at folkebiblioteket hadde blitt hengende etter når det gjaldt kommunal innsats. At regjeringen nå har vedtatt en bibliotekstrategi kan bidra til at bibliotekene får den plassen de bør ha i kommunens prioriteringer.

Svein Arne Tinnesand er avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket.