Forbrytelse og straff

Skattepolitikk

Høyesterett har avgjort at statens forsøk på å bemektige seg 21 milliarder kroner av rederinæringsdrivendes inntekter, bryter med norsk lov. Med prinsippet om at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Jevnfør paragraf 97 i Grunnloven, hver enkelt juridisk persons primære forsvarsverk mot statlig maktmisbruk og offentlig overformynderi. Avgjørelsen er også en rettskraftig kjennelse for at paragraf 30 er brutt av de fleste av våre statsråder og stortingsrepresentanter. Disse som ivaretar Kongens og Folkets ansvar i henholdsvis Statsrådet og Stortinget, for at den slags forbrytelser aldri må finne sted i kongeriket.

Paragraf 30 avsluttes slik: «Finder noget Medlem av Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, eller øyensynligen er skadelig for Riget, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.» Så lenge Grunnlovens krav til skille mellom utøvende og lovgivende makt ikke praktiseres under parlamentarismen, rådende regjeringsform i kongeriket, rammer bestemmelsen også de av Stortingets medlemmer som ikke har fått sin protest dokumentert i stortingsreferat.

Hvor ille alvorlig brudd på Grunnlovens ånd og prinsipper er for våre forfatningsmessig ansvarlige, fremgår av paragraf 86 som innledes slik: «Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Høiesteretts eller Storthingets Medlemmer for strafbart Forhold eller andet retsridigt Forhold, når de have brudt deres konstitutionelle Pligter. De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten.» Og av følgende betingelse i paragraf 20: «I de Sager som af Storthinget foranstaltes anlagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fritagelse for ilagt Livsstraf finde Sted (…)».

Følgelig skal det bli interessant å se hvilke rettslige tiltak bruddet på Grunnlovens krav til edruelighet i politikken får for de ansvarlige. Ikke minst i en tid da forsøk på brudd på vegtrafikklovens krav til edruelighet i trafikken, belønnes med tjueen dagers ubetinget fengsel. Samt ett års tap av retten til å være sjåfør. Yrkesforbud for de som har det som levebrød. Finnes likestilling for loven her til lands?

Sigmund Svarstad

Sivilingeniør, Bodø