Grøft på begge sider av veien

Skole

Alfred Oftedal Telhaug beskriver i Morgenbladet 8. februar det han kaller «SV-pedagogikkens havari». Undertegnede har lest artikkelen med interesse, og prøver noe forundret å forstå at SV kan ha hatt en slik formidabel innflytelse i skolen og pedagogikken, og det over svært lang tid.

Problemene, ifølge Telhaug, ser i hovedsak ut til å kunne sammenfattes i at trivsel i skolen er vektlagt fremfor kunnskapstilegnelse. Dette har ført til en elendighetsutvikling i norsk skole, der det hele, eller i alle fall store deler av elendigheten, kan tilskrives SVs pedagogikk!

Nå undrer jeg meg en smule over hvordan dette kan ha gått til, med den svært begrensede tilslutningen partiet har hatt. Det problematiske med artikkelen, er at dette lett kan utvikle seg til et angrep på hele den elevsentrerte og humanistiske skolen. Det er utmerket med større vektlegging av kunnskap, ferdigheter og flid. Det tror jeg mange kan være enige i.

Men hva er for øvrig galt med det å trives?

I den grad det er riktig at misforstått pedagogisk praksis og utilstrekkelighet har kjørt skolen i grøfta, er det selvsagt kritikkverdig. Men i iveren etter å styrke faglighet og kunnskapstilegnelse, burde en innse farene for å kjøre i grøfta på motsatt side.

Erling Framgard

Høyskolelektor