Hamsun, rase og Amerika

RASEBEGREP

For den som leter etter Hamsuns grunnholdninger, inkludert raseelementet, er hans bok Fra det moderne Amerikas åndsliv fra 1889 en kilde. Tore Rem behandler fra den senere perioden særlig forholdet til jødene og antisemittismen. I Hamsuns bok fra Amerika, skrevet på bakgrunn av i alt fire års opphold på 1880-tallet, er det negrene som får sitt.

Rasebegrepet inngikk i tidens språkbruk, og i den grad folketyper ble rangert, var den svarte rase på bunnen. Rasespørsmålet var ikke sentralt i Hamsuns bok, men hans karakteristikk av den amerikanske neger, i vanlig heftig språkbruk, må regnes blant de råeste uttrykk for rasisme i norsk litteratur:

«Man pånødes disse sortes samliv. Umenneskeligheten ranet dem bort fra Afrika, hvor de hører hjemme, og demokratiet gjorde dem til siviliserte borgere stikk imot all naturens orden. De har sprunget over alle mellomliggende utviklingstrinn fra rotteslukere til yankeer. Nu brukes de til prester, barberere, oppvartere og svigersønner. De har alle et hvitt menneskes rettigheter og tar seg alle en sort negers friheter […] Negrene er og forblir negre, en menneskebegynnelse fra tropene, vesener med tarmer i hodene, rudimentære organer på et hvitt samfunnslegeme. I stedet for å danne en åndselite har man i Amerika grunnlagt et mulattstutteri».

En «sambygding» av Hamsun fra Salten, Paul Knaplund (1885-1963), emigrerte også til Amerika som tjueåring og ble i løpet av tjue år professor i historie ved University of Wisconsin. Han var intenst opptatt av Hamsun og skrev sin aller siste artikkel om hvorfor han kunne falle for nazismen, Knut Hamsun: triumph and tragedy. Modern Age (1965). Knaplund så en sammenheng mellom Hamsuns raseholdning og det han mente var hans nedlatende og småliggjørende skildringer av den vanlige fiskerbefolkningen som Knap­lund selv kom fra. Én forklaring fant han i at Hamsuns familie egentlig var bønder, kolonister fra Gudbrandsdalen, som bevarte en avstand til innfødte og aldri ble egentlige nordlendinger. Hamsun hadde aldri vært på Lofotfiske!

Hamsuns rabiate hat mot den angelsaksiske verden forklarer Knaplund dels med hans fiasko i Amerika, til tross for to forsøk som emigrant. Alt er galt, på alle felter mangler amerikanerne en elite. Hamsuns mangel på formell utdannelse mente Knaplund kunne liggertil grunn for de beske karakteristikkene i alle hans bøker av de skolelærte, «en seminarist er et svin». Personlige frustrasjoner av denne type var med og skapte klangbunn for rasistisk ideologi.

Men hovedsaken er at Fra det moderne Amerikas åndsliv er et tidlig og utførlig uttrykk for Hamsuns allmenne forakt for den industrialiserte, kommersialiserte og demokratiserte samfunnsordningen som han mente trivialiserte livet. Troen på nazismen som en fornyelse sprang ut av dette.

Jarle Simensen
Professor emeritus i historie, UiO