Hard mot de harde

SAKPROSA

Espen Søbye hisser seg i Morgenbladet 21. desember kraftig opp over Norsk kulturråds vurderingsutvalg for ny norsk sakprosa. Årsaken er at utvalget i sitt møte 23. oktober ikke kjøpte inn Per E. Hems biografi om Paal Berg. Søbye trekker vidtrekkende slutninger som en følge av dette enkeltvedtaket. Man tar seg i å lure på hvordan han klarer å være så skråsikker på et så tynt grunnlag.

Som mange vet er innkjøpsordningen for sakprosa selektiv. Det betyr at det kun bevilges midler til innkjøp av cirka 80 titler årlig som sendes i 1000 eksemplarer til norske folkebibliotek. Det store antallet titler som forlagene melder på, innebærer at nær fire av fem titler, i 2012 cirka 250 titler, ikke blir innkjøpt. Det sier seg derfor selv at en lang rekke svært gode titler ikke slipper gjennom nåløyet.

Ifølge retningslinjene skal vurderingsutvalget prioritere titler som har «språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter» og som henvender seg til «et allment publikum». Ikke alltid like enkelt å praktisere, men fullt mulig. Søbye føler seg berettiget til å konkludere med at hele utvalget er inkompetent. Han går langt i å antyde at det er penger og ære som driver oss. Vi bør skiftes ut med folk som er bedre kvalifisert.

Sett fra innsiden fortoner det seg snarere slik at vår langvarige og allsidige kompetanse utgjør et godt fundamentet for arbeidet vi utfører. I utvalget arbeider fem personer med til sammen langt over 100 års erfaring fra blant annet relevant forskning og høyere utdanning, biblioteksdrift, forlagsarbeid, anmelderi, foreningsdrift og juryarbeid.

Selvsagt er vi ikke feilfrie, men uansett er det jo foreningene som forvalter avtalen som har funnet fram til oss. Vi har ikke foreslått oss selv.

Siden sola nettopp har snudd, må det være tillatt å komme med et lite hjertesukk. Var det en idé i det nye året å bestrebe seg på å velge en litt mildere tone, finne en måte å debattere på som åpner og ikke lukker?

Vi er jo uansett få her i landet som interesserer oss for sære saker som innkjøpsordninger, sakprosautgivelser, folkebiblioteker og forlagsøkonomi. Kan det være noe å vinne – mon tro – på å være litt mindre skråsikker? I det minste som en forsøksordning.

Dag Gjestland
Leder av Norsk kulturråds vurderingsutvalg for ny norsk sakprosa