Hva mener egentlig Kringlen om sosial fobi?

Diagnoser

I kronikken «Diagnose: Sjenert» fortsetter Einar Kringlen sitt langvarige korstog mot det amerikanske psykiatriske diagnosesystemet (DSM) og mot pågående markedsføring av antidepressiver fra farmasøytisk industri. Denne gangen illustreres dette med sosial fobi. Kringlen hevder at farmasøytisk industri griper en ny psykisk lidelse i DSM, og ved befolkningskampanjer, salgsagenter og lakeier blant legene medikaliserer den vanlige sjenanse. Dette reiser spørsmålet: mener Kringlen at sosial fobi dreier seg om kommers eller psykiatrisk alvor?

Sykelig sjenerthet ble beskrevet allerede i Sagaen om siklingene i yngre Edda. Den første systematiske moderne beskrivelsen av sosial fobi ble gjort av adferdsterapeutene Marks og Gelder i 1966, og de påviste den alvorlige graden av funksjonssvikt som unnvikelsen av sosiale situasjoner førte til. Beskrivelsen var så vitenskapelig overbevisende at amerikanerne tok diagnosen med i DSM-systemet i 1980. Det Kringlen behendig unnlater å beskrive er at DSM-systemet krever funksjonssvikt og/eller sterk subjektiv plage som følge av symptomene for å stille diagnosen sosial fobi. Det viste seg så at både adferdsterapi og nye antidepressiver hadde god effekt på lidelsen. Kringlen nevner heller ikke at sviktende diagnostikk og behandling av sosial fobi hos allmennlegene er et stort problem, siden mange blir gående med sin lidelse uten adekvat hjelp.

Hvis Kringlen mener at sosial fobi er kommers, hvorfor har han da selv drevet omfattende og god forskning på sosial fobi helt og holdent basert på DSM-systemet? I Oslo-undersøkelsen (Am J Psychiatry, 2001;157,1091) fant han høy forekomst av sosial fobi som han nevner nærmest i en bisetning til slutt i innlegget sitt. Han fant også at med sosial fobi fulgte markert nedsatt livskvalitet, sosial isolasjon med få venner og liten evne til selvrealisering (J Nerv Ment Dis 2005;193:196). Hvorfor bruker ikke Kringlen plass på egne viktige funn, som bekrefter det psykiatriske alvoret ved sosial fobi? Er det fordi han ikke ønsker motforestillinger fra egen forskning til sine fanesaker?

Han harselerer videre over at det ble «laget enkle spørreskjema for leger og pasienter slik at ’sykdommen’ lett kunne identifiseres». Her fortier Kringlen at slike skjema har en veldokumentert diagnostisk evne. I Helseundersøkelsen i Oslo arrangert av Folkehelsa og Universitetet i Oslo svarte nesten 15 000 individer på et slikt enkelt skjema om sosial fobi. MINI-SPIN har tre spørsmål:

1. Frykt for å bli forlegen får meg til å unngå å gjøre ting eller snakke til folk.

2. Jeg unngår aktiviteter der jeg kommer i sentrum for oppmerksomheten.

3. Å bli flau eller virke dum er blant de tingene jeg er mest redd for.

Hvert spørsmål har fem svaralternativer, og jo høyere skår på testen, dess mer sosial angst. Falk Dahl et al. fant at fire prosent av unge voksne hadde rimelig sikker sosial fobi ut fra testen (Soc Psychiat Psych Epidemiol 2009, epub ahead of print). Nær to av tre blant dem var kvinner, et kjent faktum som Kringlen også fortier – sosial fobi er en kvinnesykdom. Man fant også at de med sosial fobi hadde lavere utdannelse, sjeldnere var i jobb, hadde lavere inntekt og oftere var på trygd/stønad enn individer uten sosial fobi. Samsykdom med andre psykiske lidelser var vanlig. Sosial isolasjon likeså. De med sosial fobi hadde dårligere livsstil med alkoholproblemer, lite mosjon og med økt risiko for koronar hjertesykdom blant kvinnene. Sosial isolasjon og dårlig livsstil medfører betydelig sykdomsrisiko videre i livet. Disse sammenhengene med sosial fobi er velkjente fra litteraturen, noe Kringlen sikkert også er klar over. Man kan derfor undre seg på hvorfor Kringlen ikke vil innse alvoret ved sosial fobi som er understreket av mange ledende psykiatriske forskere på basis av omfattende og solid forskning, inklusive hans egen.

Så igjen, Kringlen, mener du virkelig at sosial fobi er kommers satt i system av farmasøytisk industri for å tjene penger hjulpet av et korrupt amerikansk diagnosesystem?

Alv A. Dahl

Forskningsrådgiver