Hvilken «fagekspertise», Lund?

Nasjonalgalleriet

Kunsthistoriker Jørgen Lund kan ikke ha fulgt debatten om Nasjonalmuseet særlig lenge (Morgenbladet 22. oktober). Med Willoch, Langslet og Slagstad (15. oktober) som referanser raljerer han over argumenter fra de siste to og et halvt års debatt fra museumsfolk på et nivå Lund ikke bør sette i anførselstegn. Når tre andre personer gjentar dem, er det ikke, som Lund tror, at «faglige spørsmål forsvinner i stillingskrig», men fordi faglige spørsmål aldri er blitt besvart av Kulturdepartementet, museets styre og ledelse eller andre. Lunds anbefaling til departementet og museet «om selv å ta ansvaret for fagligheten i debatten» er derfor unødvendig – det er nemlig det de har gjort hele tiden. Som eksempel nevner han følgende: «Et omkved blant aksjonistene er at bekymringen for klimakontroll i den gamle bygningen er «tilbakevist», men er det sant?»

«Klimaargumentet» ble lansert i et intervju med direktør Audun Eckhoff våren 2009, ett år etter at en håndfast begrunnelse for Giskes idé om flytting til Vestbanen var blitt prekær. Tidligere konserveringsleder ved Nasjonalgalleriet (1957–1999), Leif Plahter, spurte hvilke angivelige skader på bygningen og kunstverkene det dreide seg om (Aftenposten 25. mars 2009). Han fikk aldri svar. Jeg gjentok spørsmålet til Eckhoff under et møte i Litteraturhuset noe senere. Eckhoff henviste til Statsbygg, men forklarte ikke hvorfor han ikke hadde svart Plahter. Statsbyggs begrunnelse, gjengitt i revidert statsbudsjett mai 2009, er kommentert av uavhengige sakkyndige flere ganger siden den gang, blant annet av undertegnede – og utførlig i Fredrik Torp & cos forslag til oppgradering av Nasjonalgalleriet (9. september 2009), fremlagt på en pressekonferanse som typisk nok ble boikottet både av Statsbygg og departementet.

Kortversjonen er som følger: Statsbygg krever «40-65 prosent relativ luftfuktighet (RF)». Det er et enkelt regnestykke å vise at 65 prosent og 20 grader C vil bety en stor påkjenning for en bygningsmasse, særlig satt på spissen med en utetemperatur på minus 20 i vinterperioder. Denne «standarden» er imidlertid helt uaktuell. «65 prosent» er øverste tolererte grense i strøk med ekstremt høy fuktighet, for eksempel i tropene. Ved dette nivå, og også under, må avfukting settes i gang, blant annet for å hindre muggdannelse.

65 prosent RF er altså på ingen måte noe anbefalt klima for museumssamlinger. En klassisk norm ligger på 45 prosent, med toleranse på pluss-minus 5 prosent. Klimaet reguleres etter materialtype. Stabilitet er et hovedpoeng. Den aktuelle tilnærming til problemet er, som vist av Hutchings og Kollandsrud (Aftenposten 11. mai 2009), at museumsgjenstander ikke må flyttes over i klimatiske forhold som er vesensforskjellig fra forhold de allerede har vent seg til. Å flytte Nasjonalgalleriets malerier over i nye lokaler med opptil 65 prosent RF ville være et svært dumdristig eksperiment. «Klimakravet» må enten ha vært en amatørmessig misforståelse i god tro eller et situasjonsbetinget falsum. Siden har, som kjent, begrunnelsene for tømming av de gamle bygningene fluktuert megetsigende.

Jørgen Lund synes Rune Slagstads korrekte karakteristikk av Louvre (middelalder, vesentlig ombygd i 1500-årene med senere påbygg til midten av 1800) er et «komisk C-moment» vis-à-vis «dagens Musée du Louvre». Før Lund lenker seg ugjenkallelig til kulturministerens oppfatning av Louvre som et «hypermoderne galleri» bør han kanskje lese seg opp på grunnfagspensumet.

Nasjonalgalleriet (1881-1994) er naturligvis like egnet til relevante utstillingsformer av eldre billedkunst som sin parisiske søsterinstitusjon, som Londons National Gallery, de nordiske nasjonalgallerier, Berlins Museumsinsel, Uffizi-galleriet og så videre. Når han reduserer Nasjonalgalleriet, og dermed dets paralleller, til «det kjært forutsigbare søndagsmål det har vært i årtier (sic)», sier det nok mer om Lund og hans syn på de besøkende enn om institusjonen(e) selv.

Hva skal flyttekameratene med motstandere når de har slike tilhengere?

Erling Skaug

Professor, dr.philos. (konservering)