Ikke glem oss!

Papirløse

Det har gått seks uker siden en gruppe etiopiere innledet en kirkeaksjon i Oslo Domkirke. Vi gikk inn i kirken for å få oppmerksomhet om vår prekære livssituasjon her i Norge, en situasjon mange av oss har levd under i mange år. Siden aksjonens slutt har vi hatt flere møter med norske myndigheter og FNs høykommissær, uten at noe særlig er oppnådd. Samtalene er nå avsluttet, men fortsatt er det redsel og desperasjon som dominerer hverdagen vår.

Vi flyktet fra hjemlandet av forskjellige grunner og har vært nødt til å søke om asyl, det vil si beskyttelse, i de ulike landene vi kom til. I dag er verden klar over den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i Etiopia. I dagens Etiopia er etnisk tilhørighet viktigere enn noe annet for å få støtte fra regimet, som har styrt landet med jernhånd siden 1991.

De av oss som befant oss i den vestlige verden, trodde at vi kunne leve et liv uten trusler, forfølgelse og usikkerhet, alt det vi flyktet fra i hjemlandet. Det forble en drøm. Vårt liv i de vestlige demokratiske landene er, selv etter mange år, fortsatt vanskelig: angst, frykt, psykisk og fysisk lidelse er dagens orden for oss. Deportasjonstrusselen spøker hele tiden i bakgrunnen.

Etiopiere som har oppholdt seg lenge i Norge, har gjort seg forskjellige erfaringer. Mange av oss har vært i arbeid i mange år, vi har betalt skatt, vi har etablert oss med familie og egne boliger, utviklet nettverk i samfunnet, ja, vi er integrerte i de sosiale miljøene vi lever i og har bidratt til fellesskapet. Barna våre, som er født her, har for lengst begynt å se Norge som sitt hjemland. De opplever norsk kultur og livsstil som sin egen. Noen av oss er i tillegg aktive deltagere i den pågående kampen for frihet og demokrati i Etiopia, noe som setter vår eksistens i fare ved eventuell tvangshjemsendelse. Våre søknader om beskyttelse er reelle.

I dagens Etiopia er det straffbart (ved fengsel, tortur og i verste fall drap) å si hva man mener om hvordan landet er styrt, skrive saklig om det som skjer i landet, delta i demonstrasjoner, og kritisere regimet. Slik er det heldigvis ikke i Norge. Vi ber den norske pressen, regjeringen og samfunnet for øvrig: Ikke glem oss i den vanskelige tiden.

Bizualem Beza

Tidligere talsmann for etiopierne i Oslo Domkirke