Ikke skyld på polyamori

Kyrre Wathne tar i sin spalte 9. september på morgenbladet.no over stafettpinnen fra Espen Ottosen og støtter hans forsvar av monogamiet som den eneste rette samlivsformen. Min henvisning til forskning i debatten med Ottosen, som viser klart at barn i polyfamilier klarer seg like godt som alle andre barn, forbigås i stillhet. Når religionsmoralismen gir seg på tap tar evolusjonspsykologi og biologi over.

Når Wathne prøver å legge ansvaret for menns aggressivitet over på kvinners valg av partner smaker det umyndiggjøring og ansvarsfraskrivelse. Er menn kun slaver av sin seksualitet? Betyr for eksempel korrelasjon mellom antall bedehus og antall polutsalg i et geografisk område at jo mer en hører om Gud, jo mer alkohol trengs? At to fenomener korrelerer betyr ikke nødvendigvis at det foreligger kausalitet – årsakssammenheng. At kvinner kan velge fører ikke til krig.

Det er mange gamle overbevisninger om hva som er det beste for samfunnet som har falt gjennom historien. Jeg våger å anta at Wathne ikke vil ta til orde for å forby kvinner å være lesbiske, avkriminalisering av voldtekt av kvinner og fjerning av kvinners stemmerett også. Annet som ville fremmet menns kontroll over kvinner vil være å frata oss retten til å ha egne penger og å innføre kvinneforbud mot skilsmisse. Hvert av disse tiltakene ville kontrollere kvinners valgmulighet til fordel for et samfunn tilpasset menns behov på lik linje med å hindre likeretter for polyrelasjoner. Jeg håper vi er enig om at det ville være tåpelig.

Det er få farer større for utvikling og fremskritt i samfunnet enn illusjonen om at nå er alt perfekt. Jeg vil minne om at retten til å ha slaver for ikke lenge siden ble sett på som ideelt og nødvendig for at samfunnet skulle fungere optimalt. «Sir, jeg tror bestemt at slavehold, regulert slik vårt er, representerer den mest finjusterte, reneste, beste organiseringen av samfunnet som noensinne har eksistert på jorden», sa den amerikanske kongressmannen James H. Hammond i 1836.

Å sammenligne en ensidig og gudegitt rett for menn til flere koner med Polynorges arbeid for polyrelasjoner i samfunnet, er som å likestille voldtekt og samtykkende sex. Det kan virke som at Wathne tilsynelatende ikke har oppdaget at kvinner også er seksuelt og emosjonelt utviklede vesener som ønsker mer enn kun status og penger. Det forundrer meg hvordan enkelte menn fortsatt ikke har fått med seg at kvinner ikke lenger kun er et viljeløst eid avlsdyr i en mannsstyrt verden.

Noe som tydeligvis har gått både Wathne og andre motstandere av polyamori hus forbi, er at også mange kvinner ønsker flere partnere. I polybevegelsen er det i dag flere aktive kvinner, som ønsker flere partnere, enn aktive menn. Å åpne mer for muligheten for flere partnere vil med stor sannsynlighet føre til at færre menn er i ufrivillig sølibat, ikke flere. Å se slike statistiske sammenhenger krever imidlertid litt mer forståelse for statistikk, kunnskap om polyamori og om kvinner enn det Wathne viste i sitt innlegg.

Lynn Myrdal