Debatt

Internett og propaganda

Publisert Sist oppdatert

«Tesaker ville foretrukket at vi ikke visste om overvåkningen.»

REGULERING

Eivind Tesaker taler varmt for statlig regulering av internett i Morgenbladet i innlegget «Internett og folkevett» 21. februar. Regulering trengs for å forhindre slikt som brudd på opphavsretten og for å blokkere pengespill som kan være ødeleggende for spilleavhengige.

At den teknologiske utviklingen krever en kontinuerlig oppdatering av lovverket, vil vel de fleste stille seg bak. Problemet med Tesakers innlegg er de grove selvmotsigelsene og den selvpålagte uvitenheten som skjuler seg bak de andre eksemplene og påstandene han fremmer.

Chelsea Manning, Julian Assange og Edward Snowden blir nemlig eksempler på det åpne nettets uhumskheter, en slags paralleller til Arne Treholt i internettets tidsalder. Avdelingsdirektøren i Kulturdepartementet unnlater å nevne at Snowdens lekkasjer nettopp avdekket omfattende systematisk overvåkning i statlig regi, en overvåkning som ikke var basert på reell mistanke mot de overvåkede.

Hva hadde vi visst uten Snowdens avsløringer? Kanskje hadde vi ennå levd med den vrangforestillingen at demokratiet forhindrer ubegrunnede overgrep selv fra de hemmelige tjenester.

Tiraden om Manning, Ass­ange og Snowden ender med den konklusjonen at «mennesker og land», les: staten, «tar best vare på sine borgeres interesser ved å holde noe informasjon tilbake, for strategisk å kunne vurdere hva som vil gi nasjonen og folket de beste, langsiktige løsningene».

Man kan knapt trekke andre konklusjoner enn at Tesaker ville foretrukket at vi ikke visste det vi nå vet om den DDR-aktige overvåkningen vår største allierte har bedrevet, kanskje med norsk deltakelse, fordi det angivelig skjedde til vårt alles beste.

Tesaker omtaler riktignok legitimeringen av overvåkning som fulgte krigen mot terror, og her forsøker han å fremstå kritisk også til offentlig nettbasert overvåkning. Men det han mener vi først og fremst skal bekymre oss over, er «om vi vet nok når vi kjøper, laster ned og surfer på app-bølgen». Det er altså primært de private aktørene vi skal stille spørsmål til, ikke den statlige og overstatlige overvåkningen som i de senere årene er avslørt av internetts «Treholter».

Kanskje er det bare meg det er noe i veien med, men slike halsbrekkende retoriske øvelser gjør meg urolig, spesielt når de er signert av en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet.

Å kjempe mot piratkopiering og skadevirkninger av pengespill sokner vel til Tesakers departement. Å fremstille Snowden som en Treholt og beklage seg over de avsløringer hans lekkasjer har medført, sokner snarere til Propagandaministeriet.

Bernt Øyvind Thorvaldsen
Skribent