- Kjære Nils. Snakk for deg selv!

«Jeg føler det er vanskelig å tenke seg en straff som er vond nok for Breivik,» sier kriminolog Nicolay B. Johansen i denne artikkelen. Ville vi hørt noe lignende fra en kriminolog før 22 juli?

Utsagnet bryter mot bildet av kriminologien som det venstrevridde faget som sier at kriminalitet ikke finnes, at fengsler bør avskaffes og at drap er en sosial konstruksjon; vitenskapen med uendelig omsorg for gjerningsmannen, men som knapt anerkjenner offerets eksistens. Det har plaget mange kriminologer at det er så vanskelig å riste dette av seg.

Ve og vel. Så kom 22. juli, og forrige uke svarte Nils Christie, norsk kriminologis syvende far i huset, med å gå ut og si at han håpet Anders Behring Breivik en dag kommer tilbake til samfunnet. Han advarte samtidig mot å endre på norsk straffepolitikk etter tragedien på Utøya.

«Christies utspill blir dessverre en bekreftelse på manges oppfatning av at faget kriminologi først og fremst er opptatt av gjerningsmennenes ve og vel,» skriver Liv Finstad, som er Christies professorkollega ved Universitetet i Oslo, i et leserinnlegg i Morgenbladet denne uken.

Burde ventet. Finstad forteller at Nils Christies valg av tidspunkt er den direkte årsaken til at hun nå rykker ut.

- Det for tidlig å begynne å snakke om reintegrering allerede nå, slik Nils legger opp til. Den intellektuelles ansvar innebærer av og til å vente med å uttale seg, eller å tie. Jeg skrev innlegget fordi jeg måtte få sagt høyt og tydelig at vi ikke går i takt her på instituttet.

- Mener du å si at Nils Christie, med sine utspill, er blitt et imageproblem for kriminologien?

- Nei, men dette viser at det er nødvendig at også vi andre står frem i offentligheten når vi har andre synspunkter. Alle må forstå at kriminologi er et mangfoldig fag som ikke er ensbetydende med Nils Christie og hans perspektiver, sier Finstad.

- Handler dette utelukkende om ufølsom timing og om kriminologiens omdømme, eller er du denne gang også uenig med Nils Christie i sak?

- Jeg er helt enig med Nils i at de grufulle hendelsene ikke var et resultat av mislykket kriminalpolitikk. Og som ham mener jeg at det fremover blir viktig å forsvare den norske rettsstaten. Men vi skal være sensitive for at 22. juli representerer noe helt annet enn andre grusomheter vi arbeider med i dette faget. Det som skjedde på Utøya utfordrer noen av mine faglige grunnforestillinger.

- Hvilke grunnforestillinger?

- Synet på dødsstraff står fjellstøtt, selv etter dette. Men hva mener jeg om tidsubestemt straff i dette tilfellet? Jeg trenger å gå noen runder med meg selv. Det står også klart for meg at vi ikke har utviklet et vokabular som er egner seg til å møte slike hendelser. I innlegget mitt kaller jeg Behring Breivik for «massemorder» og ikke «ugjerningsmann» slik jeg kanskje tidligere ville gjort.

- Befinner norsk kriminologi seg nå i en slags eksistensiell krise?

- 22. juli har ikke bare vært et personlig sjokk, men slik jeg opplever det handler det også om et akademisk sjokk. Kriminologi er et levende fag som både påvirkes av sin tid og må forholde seg til sin tid.

Intern uenighet. Neste uke avholdes et såkalt fagmøte ved Institutt for kriminologi og rettssosiolog. Her møtes de vitenskapelig ansatte for å diskutere fag og undervisning. Temaet denne gang er «Etter 22. juli».

- Alle fagfolkene på instituttet inviteres til å legge frem sine tanker, enten det er faglig eller personlig. For nå vil vi i fellesskap reflektere akademisk over grusomhetene. Hvordan i all verden skal vi undervise om dette? Det må vi finne ut av.

- Er det blitt vanskelig å være kriminolog i Norge nå?

- Slett ikke. Vi har en privilegert posisjon som akademikere. Men vi har også et imageproblem. Det vil være en fordel for både kriminologi og rettssosiologi om vi fremover i større grad klarer å vise frem interne brytninger og uenigheter.

- Som hva da?

- For eksempel synet på gjerningsmann og offer, hva som skal være balansen. Jeg reagerer når Nils sier: «At vi kriminologer ikke har øye for offeret, er vel riktig». Da tenker jeg: «Kjære Nils: Snakk for deg selv!»

Etablerte sannheter. Postdoktor ved UiO, Nicolay B. Johansen, har i lengre tid, blant annet i en debatt i Morgenbladet forsvart faget mot det han kaller «elendige kritikere». Han har lagt vekt på at det er stor uenighet innad i faget. Mange kriminologer vil slett ikke skrive under på Nils Christies beryktede - og ofte misforståtte - sentens om at «kriminalitet finnes ikke». Også Johansen mener Christie valgte et dårlig tidspunkt.

- Jeg registrerer at fjernsynskanalene stikker mikrofoner opp i ansiktet på ofrene for å få dem til å mene noe om kriminalpolitikk. Selv er jeg ukomfortabel med å mene noe nå. Det for tidlig å tenke rasjonelt. Jeg føler det er vanskelig å tenke seg en straff som er vond nok for Breivik, sier Johansen.

Han påpeker at Christie i sitt utspill ellers resonnerer slik mange gjorde under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Han er imidlertid uenig med Christie når han sier han håper at Behring Breivik en dag «kommer tilbake til samfunnet».

- Ingen vil være komfortabel med at han noensinne slipper ut igjen. Dette setter rettsstaten på en prøve. Og det setter kriminologien på prøve. Selv om faget rommer mange ulike perspektiver, er det noen utbredte premisser og etablerte sannheter som nå blir alvorlig utfordret.

Monstrene finnes.

- Hva konkret tenker du på?

- Christie sa en gang at «monstre ikke fins». Det var fornuftig i og for seg. Men nå er det fryktelig vanskelig å si at Breivik ikke er et monster. Den som ikke er rystet i sine grunnvoller av denne saken, som ikke føler at det nødvendig å gå en ny runde med slike spørsmål … jeg stoler ikke på vedkommendes dømmekraft.

- Historien er full av grusomheter. Har forbrytelser som Behring Breiviks vært fremmed for kriminologien frem til nå?

- Først: Det er uansett ikke sikkert at slike ekstremsituasjoner bør få definere kriminalpolitikken. Så: Ja, vi kjenner jo krigsforbrytelsene. Og vi visste om skolemassakrene i USA og Finland. Men det er unektelig noe annet å mene noe om Columbine enn om Utøya, som er så nær oss. Dessuten kommer jeg faktisk ikke på noen grusomheter av tilsvarende omfang i fredstid; som er blitt utført så kaldblodig og med en slik politisk dimensjon. Breivik sprenger den vestlige verdens eksempelsamling av grusomheter. Dette var barn.

Som fortjent. Førsteamanuensis Vidar Halvorsen bekymrer seg ikke over Christies utspill. Han sier han ikke opplever noen substansiell faglig rystelse post Utøya, men han regner med det kommer en ny diskusjon om straff.

- Christie er blant dem som står nær et såkalt abolisjonistisk syn på straff. Det skal kort sagt straffes minst mulig. Men internasjonalt snakker man gjerne mer om «rettferdighet» i strafferettsfilosofien, altså om å gi straff som fortjent. I Norge har man hatt en tendens til å stemple dette som hevn. Det mener jeg er en kortslutning: også folk flest er i stand å skille mellom hevn og rettferdig gjengjeldelse. Det er mulig at vi nå vil få en kriminalpolitisk debatt som bedre ivaretar grunnleggende rettferdighetsoppfatninger i befolkningen, sier han.

Førsteamanuensis Leif Petter Olaussen har lenge vært i opposisjon innen opposisjonsvitenskapen kriminologi. Han har tatt et oppgjør med sosialkonstruktivismen i faget, og er blant dem som mener man har vært for lite opptatt av kriminalitetens ofre, av viktomologi. Dette siste tror han kan forandre seg litt etter Utøya-tragedien.

- Offerperspektivet i faget vil kanskje bli diskutert mer, men det betyr ikke at hele norsk kriminologi forandres. Jeg sitter i hvert fall ikke med så mange nye faglige spørsmål på grunn av 22. juli, sier Olaussen.

Også han mener det er for tidlig å debattere straffenivå.

- Den diskusjonen bør utsettes til pårørende har fått sorgen så mye på avstand at det er rimelig å vente at de vil delta i debatten. Det har uansett ingen bråhast. En lovendring kan ikke ha tilbakevirkende kraft og vil derfor ha null betydning for rettssaken mot Behring Breivik.

- Bør Behring Breivik noensinne slippe ut av fengsel?

- Han er ikke dømt. Ikke engang tiltalt. Vi fagfolk pleier ikke starte slike diskusjoner i forbindelse med rettssaker.

jkt@morgenbladet.no