Klima for debatt?

KLIMA

Det blir ofte uvær når man debatterer klimaspørsmål. Klimaforskerne har store utfordringer. Den kampen som antakelig er vunnet på forskningsfronten, lever videre på folkemunne og i mediene. Dette kan drive forskerne til å bruke argumenter som kanskje ikke er de beste.

Fysikeren (og etter hvert klimaforskeren) Bjørn H. Samset og geologen Henrik H. Svensen er utvilsomt to av våre aller beste formidlere av nyere naturvitenskap. En fryd å lese, og gode å høre på radio. Slike entusiaster har vi ikke mange av. Begge er opptatt av å formidle kunnskap om det viktigste spørsmålet i dagens samfunn: den menneskeskapte klimaendring. I sitt essay «Seniorsaken» (Morgenbladet 26. juli) prøver de å finne forklaringer på at det finnes en (riktig nok nokså liten) gruppe professorer som hele tiden stikker kjepper i hjulene. De finner forklaringen i motstandernes alder. De er for gamle til å følge med. De sier dette med mange forbehold, og med forsikringer om at kritikken ikke rammer alle som er i nærheten av pensjonsalder. Men likevel. Inntrykket står igjen for leseren: Forskere bør datostemples. Best før …

Jeg vet ikke om det er forfatterne selv eller redaksjonen som har laget tittelen «Seniorsaken». Jeg er heller ikke sikker på at ingressen er forfatternes egen. Den er skarp: «Det ligger en klima-avgrunn skjult i norsk akademia. Det er de gamle mot de unge, klimaskeptikere mot troende. En av grupperingene kommer til å styrte ned og bli borte. Vi vet hvilken.» Uansett kilde: Dette er ingen god invitasjon til debatt. (Og klimaforskerne er vel heller ikke «troende»?)

I essayet blir en rekke navngitte forskere analysert fra dette perspektivet. Noen av dem svarer i Morgenbladet 2. august. Der kommer de samme faglige innvendinger som de mange ganger tidligere har presentert.

9. august kommer svar fra Samset og Svensen. De er overrasket over at klimaskeptikerne ikke tar opp hovedtemaet i essayet, nemlig seniorpoenget. (De burde kanskje heller være takknemlige for dette, tror jeg!) For øvrig peker S&S på at de faglige argumentene fra klimaskeptikerne er tilbakevist gang på gang. Jeg tror dem på det. Jeg har tillit til at forskersamfunnet fungerer som det skal, og i forskningen synes tvilen nå å være et tilbakelagt stadium. Det er i vitenskapelige fora og ikke i aviser at man avgjør holdbarheten i vitenskapelige funn og nye ideer. I vitenskapelige tidsskrifter og på konferanser må nye ideer kjempes fram, ofte i en diskusjon med den eldre garde. Det er argumentene som teller.

Kampen om opinionen er en annen slags kamp. Der må vitenskapelige argumenter bryne seg mot kultur, myter og religion. Ofte er motstanden mot nye tanker stor. I USA kjempes det stadig omkamper om evolusjon i offentlig debatt, selv om vitenskapen har hatt dette som fundament i snart 150 år. Og blant de tusener av professorer finnes det også noen religiøse kreasjonister som med en viss retorisk dyktighet argumenterer mot grunnlagskunnskap i moderne vitenskap. Også i Norge finnes det en eller to slike professorer, men ikke blant biologene. Klimasaken ser ut til å bli en ny slik sak, også i Norge. Med pressens hjelp kan offentligheten få inntrykk av at det på forskerhold finnes «to sider» og stor uenighet.

Det er ikke lett for et forskersamfunn å velge riktig strategi i en slik situasjon. Skal de bruke tid og krefter på å overbevise «alle» om noe som man regner som sikker kunnskap? Eller skal de bare ignorere en slik motstand?

Hvem vet hva som er en god strategi. Men jeg tror i alle fall at det er både ufint og utaktisk å bruke alder som et argument i offentlig debatt. Dessuten vil det neppe fungere bra overfor lesere av den godt voksne garde. Man kan derimot kritisere mediene for at de vil «kjøre debatt», og gi «begge parter» lik taletid, som om det faktisk er to likeverdige parter i denne saken. I USA har tilhengerne av kreasjonisme manøvrert seg inn i en slik situasjon. Klimaskeptikerne i Norge får en oppmerksomhet som rimer dårlig med den posisjon de har i vitenskapen.

Svein Sjøberg
Professor, Universitetet i Oslo