Konspirativ dobbeltkommunikasjon

NATURENS KULTURHISTORIE

I et intervju i Morgenbladet 30. november utdyper Erik Tunstad sin kritiske anmeldelse av Markus Lindholms kritikerroste bok om evolusjon. Han medgir at «det er kanskje usaklig» å trekke frem at Lindholm har en bakgrunn i den antroposofiske bevegelse. Vi skjønner at han stritter imot, men det sprenger seg frem: Tunstad kapitulerer, gir opp sine gode forsetter og bestemmer seg for å dobbeltkommunisere: Han slipper katten ut av sekken: «Alle vet at Lindholm er antroposof.» Leserne skjønner vel da at boken må ha et åndelig-mystisk budskap som undertekst?

Lindholm seiler under falsk flagg. Boken selges som «evolusjonsbiologi» – og dette irriterer Tunstad. Leserne må spørre seg om Lindholm kanskje er en slu strateg som fornekter sitt antroposofiske ståsted og seiler inn i akademia som en slags antroposofisk trojansk hest?

Det stopper ikke med Tunstads dobbeltkommunikasjon og konspirasjonsteorier. Når Tunstad påstår at Lindholm er antroposof, fungerer han som regelrett synsk og en som deler sin esoteriske kunnskap om noe vi andre ikke visste.

Jeg kjenner det antroposofiske miljøet svært godt, og kan forsikre Tunstad om at i over ti år har Lindholm overhodet ikke vært en del av den antroposofiske bevegelse. Slik er det. Lindholm har kort og godt lukket denne døren i sin biografi stille og rolig bak seg.

Lindholm kan imidlertid glede seg over at han i samme nummer av Morgenbladet får støtte av professor Dag O. Hessen som understreker at Lindholms prosjekt er «trygt forankret i Darwin» og at han i tillegg får støtte av flere andre, deriblant professor i psykiatri Sigmund Karterud.

Når man debatterer, bør dette skje med blanke våpen og med respekt for fakta. Tunstads uttalelser representerer dessverre en konspirativ dobbeltkommunikasjon som prøver å utdefinere Lindholm som fagperson ved bruk av uetterrettelige påstander om Lindholm – påstander som Tunstad tydeligvis ønsker skal ha en stigmatiserende effekt.

Cato Schiøtz
Advokat