Skal vi ikke snakke med Frp?

Mohamed Abdi skriver i sin tekst at fascister, det diskuterer man ikke med. Punkt slutt. Som jeg sier i podkastepisoden som er knyttet til disse tekstene kan det være gode grunner til å diskutere med fascister. Det kan være en måte å avkle ideologien på. Overfor lyttere til diskusjonen, ikke fascisten selv. Det kan være å lære så mye som mulig. Det sies jo at djevelen leser Bibelen med fokus og oppmerksomhet. Og du får ikke stengt ned fascistens ytringer lenger. Med mindre du lever i et totalitært samfunn, og det tror jeg at Mohamed og jeg er enige om at vi ikke vil.

Men vi treffer definisjonsproblemet som et egg mot en murvegg. Concept creep er i dag blitt en folkesport. Det å utvide hva begreper favner om skjer i alle debatter og fra alle kanter. Vi har nettopp sett dette ved utvidelsen av rasismebegrepet i Store Norske Leksikon, som ga oss et betydelig høyere antall presumptive rasister i Norge over natten. Ikke fordi deres meninger hadde endret seg, men fordi begrepet favner bredere. For oss i denne samtalen er problemet «hvem bestemmer hvem som er fascist».

Les også Mohamed Abdis svar: Scenenekt er ikke et venstresidefenomen

Skal vi høre på William Nygaard når han sier at det er fascistiske undertoner i Sylvi Listhaugs retorikk? Da nærmer vi oss. Skal vi høre på historiker Harald Berntsen når han drar historiske paralleller mellom Frps politikk og Vidkun Quisling? Skal vi høre på våre svenske venner, forskeren Henrik Arnstad eller lederskribent i Aftonbladet Anders Lindberg? Ifølge de to er Frp fascistiske. Det er ingen grunn til å tro at disse begrepene kommer til å bli brukt noe mer nøyaktig i fremtiden. Heller omvendt. Det er et ganske godt stalltips at begreper som fascist og fascisme kommer til å bli hyppigere brukt fremover. Det lærer vi fra land vi allerede adopterer retoriske strømninger fra i høy hastighet.

Og om så skjer, skal vi da ikke lenger diskutere med Frp?

Reiser vi ut av landet vårt, så vil finne så mange fascister at det nesten ikke er mulig å telle dem. «Vi er alle fascister nå», skriver Bari Weiss i New York Times, og lister opp en rekke fullstendig uholdbare anklager mot helt normale mennesker. Og er det en ting de siste årene har lært oss, så er det at å avfeie slike trender med at det ikke vil komme til Norge, ikke holder vann. Det kommer. Trust me on this one, som jeg ville sagt om jeg var amerikansk.

Da blir vi stående igjen med det samme spørsmålet vi diskuterte i podcastepioden: hvem er dette supermennesket som skal bestemme for oss hvilken påstand om fascisme vi skal høre på.