Lesestrategi­enes mål

I lys av debatten om norskfaget mener vi på Lesesenteret det er viktig med en oppklaring av hvorfor man bør jobbe med lesestrategier i skolen. Lesesenterets oppdrag er å formidle forskningsbasert kunnskap om lesing og leseopplæring, og kunnskap om lesestrategier er en del av dette.

Målet med leseopplæringen er at elevene skal utvikle seg til selvstendige lesere og kunne finne mening i tekster. Norske elever blir stadig bedre lesere, men alle som jobber i skolen, må ta inn over seg det store mangfoldet. Pisa 2015 viser at andelen svake lesere blant 15-åringer er uforandret. Ifølge OECD har 15 prosent av 15-åringene for svake leseferdigheter til å kunne utnytte utdanningsmulighetene sine.

Som Knut Hoem skriver (Morgenbladet, 17. mars), er læreren selvsagt en viktig veileder, men elevene skal også lære seg å forstå en tekst i situasjoner der læreren ikke er til stede og kan gi svar. De må lære å reagere og å bli selvhjulpne. Her kommer lesestrategiene inn i bildet.

Elevene trenger ikke selv være nødt til å forholde seg til begreper som «metakognisjon». Men vi vet fra forskning at gode lesere nettopp overvåker sin egen lesing. Sterke lesere har evne og vilje til å reagere når de ikke forstår en tekst. De vil lese på ny, forsøke å forstå ved hjelp av sammenhengen, de spør andre, eller bruker ordbok. Svake lesere, derimot, leser gjerne bare videre – uten å forstå. Elevene trenger bevissthet om hva de kan gjøre selv for å forstå og tolke tekster, enten de leser skjønnlitteratur eller fagtekster.

Vi er enige med Hoem i at elevene ikke nødvendigvis må læres opp i å bruke de pedagogiske begrepene. Det kan diskuteres om de hører hjemme i læreboka på ungdomsskolen. Men den kloke læreren vil bruke læreboka som en ressurs, ikke som en bok elevene skal lese fra perm til perm. Disse begrepene er nyttige verktøy i tankearbeidet læreren gjør i planlegging av undervisning og tilrettelegging for alle elever. De skal bidra til å utvikle elevenes leseferdigheter. Erfaringer fra denne debatten, og fra vår kontakt med norske skoler, viser at det er slik mange lærere jobber. Når det er sagt, er det vel ingen i dette landet som er uenig i at norskundervisningen skal være litteraturbasert. Selvsagt skal den det! Og elevene skal lese både klassisk litteratur og litteratur fra sin egen samtid.

Toril Frafjord Hoem og Ingeborg Margrete Berge, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.