Morgenbladets utsendte i slett lune?

Marius Lien har vært på Kulturrådets jubileumskonferanse. Han har hørt Einar Øverenget snakke om kunstens egenverdi, og stiller det retoriske spørsmålet «hvem kan være uenig i noe sånt?».

Lien kan. Dette åpenbares i den tendensiøse raljeringen over Øverengets stil og argumenter, samt metaforen «Satans profet» fra undertegnedes essay i antologien Om nytte og unytte.

Lien tar seg ikke bryet med å forholde seg til en filosofisk diskusjon (inspirert bl.a. av Hannah Arendt) av den antihumanistiske holdningen som kan knyttes til den hegemoniske middeltenkningen. Han hører kun «vakre ord» fra Don Quijote og hans våpendragere. Men så får vi da også vite at Lien har opplevd en samisk rapper på konferansen – som få forsto hva sa.

Og hvem vet egentlig hva en landsdelsmusiker er? (Og så på bassklarinett, da gitt.) Lien har sågar både frosset og svettet. Kanskje ikke så rart at han er i slett lune? Men er det foredragsholdere og debattanter eller Marius Lien som bidrar til at diskusjonen om kunstens nytte og verdi trekkes ned på et nivå som Morgenbladets lesere burde spares for?

Øivind Varkøy er professor og forskningsleder ved Norges musikkhøgskole. Redaktør av antologien Om nytte og unytte (Abstrakt forlag 2012).