Essay

Når Philip Manshaus’ utlegninger ikke kjedet meg, hendte det jeg lo

Oftest manifesterer ondskapen seg ikke for oss som særskilt demonisk eller storslagen. Dens ansikt kan virke tilforlatelig: en grå byråkrat eller en stusselig fyr med sleik i en litt for kort dress, skriver Anne Bitsch om Philip Manshaus og ondskapens banalitet.

Ikke mulig å se vekk: Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus i rettssal 127 i Oslo tingrett foran et fengslingsmøte. Hvorfra kommer denne trangen til å stirre på gjerningsmannen? Hvorfor dras jeg mot forbryternes fortellinger og rettens drama? spør Anne Bitsch seg selv.
Publisert Sist oppdatert

Subscribe for full access

Get instant access to all content