På sjarmoffensiv

– Det har vært vanskelig å få intervjuer med Facebook. Hva er grunnen til at dere har endret på dette?

– Mark (Zuckerberg, red. anm.) skrev en post der han pekte på initiativer vi skal ta. Vi ser at vi har et behov for å være mer åpne, og ønsker å være mer åpne, og nå har vi lokalt også mer ressurser til å gjøre det.

– Det har vært mange skandaler. Hvilken av dem har vært verst sett fra deres ståsted?

– Jeg klarer ikke helt å gradere dem. Vi har hatt en rekke utfordringer som har kommet i løpet av 2018, og det er en håndfull som har stått frem som understreker det faktum at vi har agert for tregt, og ikke vært bevisst den rollen vi spiller i en større sosial kontekst globalt. 2018 har endret hele måten vi tenker på. Det selskapet vi går inn i 2019 med er et helt annet selskap enn det vi startet 2016 med.

– Dette har vi vel hørt før? I forrige runde med negative oppslag ble det også vist til at det skjedde i en tidligere fase som er forbi nå. Hvorfor skal vi tro på dere denne gangen?

– Jeg tenker at det er greit å se på helt konkrete tiltak vi gjør. Når vi går inn i 2019 så har vi bestemt for å investere et tosifret antall milliarder norske kroner for å øke sikkerhet og trygghet på plattformen.

– Hva går disse milliardene til?

– Bare i dag er vi like mange som jobber med sikkerhet og trygghet som vi er faste ansatte. Det er 30 000 mennesker som jobber med det, mens vi får systemene og maskinlæring til å bli bedre. Det handler også om å lage nye løsninger som gjør at folk bruker Facebook enda mer positivt, altså forsterke businessmodellen vår til små og mellomstore bedrifter, for eksempel.

– Så milliardene går ikke bare til å tette hull, men også for å gjøre opplevelsen bedre?

– Det du kaller å tette hull, er en reaktiv greie som kommer opp og er pågående. Det har alltid vært viktig for oss. Men vi ser at vi ønsker å doble eller kanskje triple den investeringen, og vi ser at vi vil bli fortere ferdig, og at vi strekker det et hakk lenger, så vi ikke kommer i den situasjonen igjen.

– Flere av skandalene, som Cambridge Analytica og Facebook Research-saken fra forrige uke, handler ikke om hull, feil eller mangler, men om valg selskapet har gjort. Hjelper det å kaste penger etter det, hvis det er feilvurderinger som har ført dere inn i problemene?

– La meg bruke et eksempel. For et par uker siden hadde vi besøk av fem interesseorganisasjoner, ikke av de store som vi kjenner fra før, men noen som ikke eksisterte før Facebook og Instagram, blant annet «Oss mot mobbing». Kristian der startet en gruppe på og inviterte de han kjente til å dele det, og folk til å dele med ham. Det første spørsmålet jeg stilte var: «Gjør folk det?» Men folk er ute etter å ha noen å snakke med. Det som slo meg etter det var at å møte behovet for å ha noen å snakke med, det er de historiene som er motvekten til alt det du snakker om.

– Suksessen til Facebook handler om å møte det sterke ønsket folk har til å dele ting. Er det blitt til en overvåkningsøkonomi, der dere stimulerer folk til å dele så mye dere klarer, for så å selge det til annonsører? Er det også et problem med forretningsmodellen?

– Vi skal investere videre i en utvikling av produkter som gjør at vi blir mer bevisste på hvordan vi håndterer dataene og signalene vi får. Når det er sagt, er det ingenting fra disse gruppene som vi bruker kommersielt. De er heller ikke så viktige fra et kommersielt ståsted. Om du ser en vanlig forretningsmodell – det gjelder også aviser – så handler det om å finne profiler som er interessante for en annonsør.

Sigve Indregard

Journalist. Førstedivisjonsspiller i curling.

Hanne Østli Jakobsen

Forskningsjournalist, skriver om vitenskap, teknologi og samfunn. Ta gjerne kontakt på Signal: @hanneostlijakobsen.86.

Katinka Hustad

Fotograf