Pierre Bourdieu og habitus- termen

musikk og mysterier

I forbindelse med min bruk av uttrykket “nymotens franskmann” (18. februar), gjør kollega Dag Østerberg oppmerksom på at Bourdieu langt fra var noen moteløve. Det tar jeg med glede til etterretning.

Når det så gjelder hva jeg skrev om “et statisk bilde av den menneskelige personlighet”, var adressen tydelig en ganske annen enn Bourdieu og hans aktualisering av habitus-termen. For en klassiker er en slik aktualisering i seg selv gledelig, samtidig som kjennskap til ordets betydningshistorie nok også kan utløse faresignaler.

Slik Østerberg beskriver Bourdieu, er det imidlertid åpenbart for meg at det her dreier seg om en fruktbar belivelse av et gammelt begrep. Samtidig er jeg fortsatt skeptisk til visse miljøers tendens til å svinge om seg med termer de ofte har et overfladisk kjennskap til betydningen av.

Ove Kr. Sundberg

Professor emeritus