Politisk rushykleri

Det ble et voldsomt rabalder av den skadereduserende rusopplysningskampanjen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Kampanjen besto av fem ulike plakater omkring Stortinget som beskrev hvordan personer kan unngå å dø av rusmidler.

Arbeiderpartiets Tellef I. Mørland, KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Frps Åshild Bruun-Gundersen er blant dem som har protestert på kampanjen. Bruun-Gundersen ville at politiet fjernet plakatene umiddelbart fordi de markedsførte narkotika. Mørland hevdet kampanjen oppfordrer til bruk og gir falsk trygghet ved å bagatellisere risikoen ved narkotiske stoffer.

I beste fall er denne politiske protesten en opportunistisk verdisignalisering. Det er lett å være «mot narkotika». Det fremstår imidlertid virkelighetsfjernt å hevde at man «markedsfører» noe ved å opplyse om at man kan dø av det dersom man ikke er forsiktig. Enda fjernere er det å si at potensielt livreddende rusopplysning ufarliggjør rusmidler.

Avslørende nok er det tilsynelatende ingen av de ovennevnte som reagerer på Helsedirektoratets rusinformasjon om alkohol på Helsenorge.no. Allerede i ingressen står at det «å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld». Er ikke dette bruksoppfordring og bagatellisering av risiko? Bytt ut alkohol med GHB, LSD eller MDMA i nevnte sitat, og du har en påstand som medisinskfaglig er sann, men sannsynligvis ubeskrivelig provoserende for den ufaglærte. Gjentatte ekspertvurderinger har rangert alkohol som farligere enn flesteparten av de såkalt «narkotiske stoffene».

Og det er ikke så rart. «Narkotika» er en juridisk sekkebetegnelse for haugevis av stoffer som omtrent ikke har noe farmakologisk til felles og som ikke skiller seg på noe prinsipielt vis fra lovlige rusmidler. Begrepet er like presist som «legemidler», og det er stor forskjell på paracetamol og cellegift. Begrepsforvirringen har gjort at Verdens helseorganisasjon og norske fagfolk fraråder å bruke begrepet.

Medisinskfaglig er det også elementær kunnskap at den kritiske faktoren for rusrelaterte skader handler om hvordan et stoff brukes, og de ulike rusmidlene byr på særegne utfordringer. Noen ganger lurer jeg på om de ovennevnte politikerne ønsker at vi, og særlig fagfolk som meg selv, skal skjule denne informasjonen for å opprettholde en slags samfunnstjenlig narkotikaløgn?

Men både pose og sekk er tilgjengelig: Vi kan fraråde bruk av rusmidler – særlig hos unge – og samtidig formidle skadereduserende råd til dem som bruker. Studier har vist at rusopplysning tuftet på en utopisk nullvisjon og skremsler er ineffektivt og potensielt skadelig. Tillit bygges med faglig integritet og korrekt rusopplysning, eksemplifisert av FN med Canadian Centre on Substance Use and Addiction. Eller brosjyrene fra Canadian Institute for Substance Use Research, som gir praktisk anvendelige råd om hvordan ulike stoffer kan brukes tryggere. I Norge er nettsiden rusopplysningen.no et slikt alternativ.

Andreas Wahl Blomkvist