Debatt

Postmodernisme?

Publisert Sist oppdatert

Positivisme

Raino Malnes og Nils Roll-Hansens kritikk av postmodernismen (Morgenbladet, 30. mars) er upresis og lite effektiv. Roll-Hansen identifiserer postmodernisme med intersubjektivt konstruert kunnskap, stiller så dette i motsetning til et holdbart bilde av verden, og gjør dermed postmodernisme til et uholdbart syn per definisjon. Malnes leverer argumenter, men disse er irrelevante og lite egnet som kritikk av noe som helst:

Postmodernismens hypoteser er ifølge Malnes «sannelig diskutable», «verken nye eller oppsiktsvekkende», «mer skrik enn ull». Malnes påstår at postmodernisme innebærer «tendensen til å se bort ifra at virkeligheten rommer mer enn mennesker fatter» og «at vi gjør som vi vil når vi avgrenser fenomener og setter navn på dem». Men dette er uforenlig med det språksynet som ligger til grunn for det meste av det som betegnes postmodernisme.

Postmodernisme ble introdusert i filosofien av Lyotard med boken The postmodern condition. Lyotard trekker på Kants tenkning om det sublime og den sene Wittgensteins språkfilosofi. Resultatet står i skarp kontrast til de logiske positivisters nøytrale språk og enhetsvitenskap. Ofte blir postmodernismen benyttet som en sekkebetegnelse for kritikk av erkjennelsesteoretiske fundamenter og av krav om universelle sannheter. Da rulles gjerne Lyotards postmodernisme, Foucaults poststrukturalisme, Derridas dekonstruksjon, Vattimos «svake tenkning», Rortys pragmatisme og Lacansk psykoanalyse sammen til en ball, selv om disse skiller seg markant fra hverandre.

Malnes vil åpne opp kategorien ytterligere ved å inkludere nominalisten og irrealisten Goodman. Selv om Goodman ikke skiller mellom en verden i seg selv og vår kunnskap om, eller gjengivelse av den, er ikke dette et definerende trekk ved postmodernisme. Om postmodernismens røtter skal graves opp, bør man først sette spaden i Heidegger, Nietzsche og Saussure, og la de logiske positivister ligge. For øvrig er ingen av de tre obligatorisk pensum ved filosofistudiene i Oslo.

Bjørn Yngve Tollefsen

Universitetskandidat, København