Pussig abdikasjon

Oversettelser

Morgenbladets Herman Willis trer av som kritiker av oversettelser til norsk, etter en del motbør mot hans unøyaktige praksis. Han varsler at han for fremtiden bare skal skrive om bøker i original – og da blir det jo spennende å se hvilke språk han velger seg å lese. Men takk for innsatsen så langt, Willis. Så vel oversettere som kritikere har hatt mye å lære av ditt eksempel, om enn kanskje på vrangen.

Mer underlig enn Willis' abdikasjon er Morgenbladets takling av en slik liten krise. Avisa lar sin kulturredaktør få selveste lederartikkelen til disposisjon for å bagatellisere den alvorlige kritikken. Det er altså blitt påvist vesentlige feilslutninger, plagiater og uvederheftigheter i Willis' anmeldelse av Pynchons Mot dagen i Morgenbladet 6. mai. En full versjon av oversetteren Fartein Døvle Jonassens gjennomgang ligger på oversetterbloggen, med enda flere – også nye – ankepunkter enn dem som kom frem i Morgenbladet 20. mai.

Disse påvisningene burde selvfølgelig ført til intern granskning i redaksjonen, en beklagelse og oppreisning overfor den fornærmede part – den norske oversetteren og oversetterstanden generelt. Men nei da. Kulturredaktør Håkon Gundersen skryter opp sin Willis for dennes frekkhet, sammenligner ham med C.J. Hambro (!), beklager så vidt den høye frekvensen av «lesefrukter» i Willis’ artikkel, insisterer på at en oversetter kan kritiseres for å følge gjeldende bibeloversettelse, og hopper bukk over alle de andre ankepunktene. Gundersen sier at oversetteren den 20. mai «forsøkte seg på et karakterdrap – basert på insinuasjoner».

Dette er å snu saken på hodet. Det var Willis som forsøkte seg på drap, men hans insinuasjoner bommet fullstendig.

Lederartikkelen er en fornærmelse mot avisas lesere. Enda en fornærmelse, faktisk, og helt unødvendig. Gundersen trengte ikke å si noe. Slik det nå er blitt, ser det ut som om Morgenbladet mener at det er OK å slakte den enorme arbeidsinnsatsen som ligger bak en oversettelse, over to avissider, uten at det fremføres faktiske, relevante argumenter.

Jon Rognlien

Oversetter og kritiker