Kommentar
Seksuell reorientering handler ikke om trosfrihet, Ropstad, skriver Nora Mehsen

Flere har reagert med vantro over at vår nye barne- og familieminister er med i et kirkesamfunn som har vært følgesvenner med et nettverk som driver med såkalt «seksuell reorientering». Er det virkelig noen i Norge i 2019 som tror at det ikke bare er mulig, men også moralsk riktig å omvende skeive? Og finnes det politikere i dette landet som kan stå rakrygget, uten å være en forkjemper skeives rettigheter?
Dessverre er det ikke noe nytt for meg og mange andre skeive med religiøs bakgrunn at noen ønsker å utslette viktige deler av hvem vi er, enten dette gjelder vår skeivhet eller vår trostilhørighet. Ei heller er det en nyhet for oss at det finnes statsråder som ikke bare unnlater å tale vår sak, men som aktivt bidrar til å undergrave den.
De av oss som har opplevd å bli kalt Satans tjenere, psykisk syke og verre enn dyr – i religionens «gode» tjeneste – vet hvor hardt det kan være når mennesker unnlater å være våre allierte. Og selv om Kjell Ingolf Ropstad har uttalt at han tar avstand fra seksuell reorientering, presiserte han i samme åndedrag at tros- og livssynsfrihet var viktig for ham.
Hva betyr egentlig dette, Ropstad? Hvem sin tros- og livssynsfrihet er det som er viktig for deg? For det later ikke til at det er tros- og livssynsfriheten til skeive som hjertet ditt banker ømt for i denne sammenheng.
Mennesker skal ikke bli gitt en frihet til å påføre andre – som ikke har gjort noe annet enn å være like menneskelige som dem selv – lidelse. Vi skal ikke legge til rette for et samfunn der det å elske, nyte og føle tilhørighet til andre med fullt samtykke blir betraktet som en vederstyggelighet.
Troen på at skeive bør bli underlagt seksuell reorientering finner gjenklang i mange ulike religiøse samfunn. For en stund tilbake møtte jeg lederen av Islam Net, Fahad Qureshi, i en samtale om skeivhet og islam. Han formante at det å være skeiv var en prøvelse fra Allah. Jeg mente det var en gave fra Allah. Og han bedyret, helt genuint, at han gjorde rett når han veiledet homofile til å tro at de var feilvare. For ham var fordømming synonymt med kjærlighet.
Flere mennesker jeg omgås med er blitt indoktrinert med undertrykkende religionsfortolkninger, og selv oppsøkt selvutnevnte ressurspersoner i et forsøk på å «kureres» for hvem de er. Det disse forteller meg er at det slett ikke er noe helbredende med såkalt helbredelsesterapi.
Tvert imot: «Helbredelsesterapi» tar liv. Det kan føre mennesker som allerede er fortvilte, ut i en enda dypere fortvilelse. Å holde mennesker i hånden når man leder dem lenger ut i en tilstand av selvhat og dyp psykisk uhelse er alt annet enn barmhjertighet. For om man er skeiv, er det ikke noe som kan bli sagt eller gjort for å fordrive dette ut av et menneske. Uavhengig av om man lener seg på teorier om man er født sånn eller blitt sånn, er vår seksuelle orientering en integrert del av vår væren som ingen skal få ta seg friheten til å rokke ved.
Tvert imot: «Helbredelsesterapi» tar liv.
Seksuell reorientering er umoralsk, men slående nok ikke ulovlig. Per i dag finnes det nemlig ikke et forbud mot denne praksisen i Norge, og ingen reell politisk vilje i Stortinget til å gjøre noe med saken. Trossamfunn som driver med dette kan derfor ikke bare fortsette å kjøre sårbare mennesker lenger ut i utenforskapet – de kan gjøre det med statlige midler.
Opinionen og politikere har en tendens til å se lettere gjennom fingrene på homofobi og transfobi når avsenderen er hvit og kristen, sammenlignet med når vedkommende er brun og muslimsk. Men skeive med religiøs bakgrunn trenger sårt at både folk flest og våre folkevalgte gjør mot oss, det de ville ønsket vi gjorde mot dem – talte høyt om uretten som ligger i at noen forsøker å utslette hvem vi er. Og du, Ropstad? Det går også fint an å hylle trosmangfold, uten at det skal gå på akkord med andre grunnleggende menneskerettigheter.
For de eneste som trenger helbredelse i saker som omhandler seksuell reorientering, er utøverne og de stilltiende støttespillerne av denne umenneskelige praksisen – for de dårlige holdningene de sitter på. Uansett hvilken tro og fargesjattering de måtte være i besittelse av.
Redaksjonen korrigerer: Fahad Qureshi har omtalt homofili som en «prøvelse« fra Gud, ikke en «straff», slik det opprinnelig stod. Dette er nå endret. (mandag 11.02, klokken 13,27)