Sjarlatanen Magnus Andersson

Lang Lang

Jeg var en av de dumme som var til stede på konserten med Lang Lang onsdag 10. mai 2011. Jeg var en av de lettlurte dumpappene som klappet etter at konserten var ferdig, og også mellom musikkstykkene. Jeg var en av de uvitende som lot meg lure av bedrageren Lang Lang, som ikke kan spille klaver, bare jukse og bedra, ifølge Magnus Andersson. Mens jeg skriver dette, hører jeg på Lang Langs innspilling av Beethovens pianokonsert nummer 1 og 4, som han spiller sammen med Orchestre de Paris, med Eschenbach som dirigent. Jeg synes han spiller vidunderlig, med tydelige fraseringer og med fargerikt klangbilde. Men det er altså bare meg og én million andre som synes, og det holder ikke mot den strenge dommen til Magnus Andersson. Lang Lang har nemlig lurt oss alle. Hvor lenge skal denne falske tryllekunstneren Lang Lang få holde på? Jeg bare spør.

At jeg også har hørt Grigorij Sokolov en gang i Oslo, og likt det også, synes umulig å tro på for snobben Magnus Andersson. Ifølge ham kan man nemlig ikke like både Sokolov og Lang Lang. Sokolov er geniet, Lang Lang kan så vidt spille klaver. Det er tydeligvis bare Magnus Andersson i hele verden som vet noe som helst om musikk. Alle andre tar feil.

Hvorfor Magnus Andersson allikevel betegner Lang Lang som «en ekstraordinær pianist» i brødteksten, blir nokså ubegripelig. I Magnus Anderssons anmeldelse står det nemlig at Lang Lang «bløffet». Å bløffe er som kjent noe man gjør bevisst, for å bedra noen.

Jeg har også en plate av Grigorij Sokolov, uten at jeg kan kalle meg «innbitt musikkelsker». Han er ikke like ukjent som det Magnus Andersson prøver å fremstille det som. Faktisk er han et ganske kjent navn. Magnus Andersson skaper en kunstig motsetning mellom to fremragende pianister med helt forskjellig stil. Magnus Andersson foretrekker åpenbart Veuve Clicquot hver gang han skal drikke noe fra kjøleskapet, alt annet er bløff.

Jeg vil minne om at vi lever i en verden med mange sjatteringer og muligheter. Selv om jeg ikke vet like mye om musikk som Magnus Andersson, så vet jeg nok til å ha vært på konsert med Grigorij Sokolov, som ikke gjorde noe som helst for å tekkes sitt publikum, det er riktig. Men det i seg selv beviser ikke noe som helst. Og det betyr ikke at man har rett til å opptre som en snobbete og over-hodet-snakkende kritiker som dømmer alle som likte konserten med Lang Lang, som lettlurte idioter. Ærlig talt. Hvem skriver du for, Magnus Andersson? Snobberi av denne typen er det generelt for mye av i Morgenbladet. Jeg ber Magnus Andersson om å skjerpe seg.

Henning Næss

Skribent og musikkelsker