Sotet tolkningsrom

5. desember publiserte Morgenbladet en artikkel på sine nettsider om den pågående nederlandske kulturkrigen som er forårsaket av Zwarte Piet-karakteren i landets førjulsfeiring. Jeg befant meg tilfeldigvis i Groningen under årets feiring og ble ledet til paraden av to lokale.

Under en lunsj like i forkant av feiringen forberedte de reisefølget mitt og meg på at det kunne dukke opp demonstranter under feiringen som oppfatter den som rasistisk. Vi ble vist bilder av sminkede nederlendere som ga i hvert fall meg assosiasjoner til tegningene i Hergés Tintin i Kongo og Carl Barks' Darkest Africa. Figurens utseende, sa de lokale, spiller på forestillingen om nissen og hans hjelpere som at de velger veien om skorsteinen inn i hjemmet til folk. De rødmalte leppene tjener samme formål som mascaraen og øyenskyggen teaterskuespillere bruker på jobb: De fremhever personens ansiktsuttrykk.

Forklaringen gjorde det vanskelig å ta motdemonstrantenes parti. Den beviser at kulturkrigen har sitt utspring i at nederlendere (og andre involverte) tolker Zwarte Piets utseende forskjellig. Selvsagt er det like viktig å forhindre skjult rasisme som det er å bekjempe åpenbar rasisme. Spørsmålet er bare om vi har med noen av delene å gjøre her. Deltagende antirasistiske aktivister synes ikke å ta i øyesyn fortolkningsrammen som er satt, nemlig den nederlandske førjulsfeiringen, i sin dom over Zwarte Piet. I lys av den aktuelle sammenhengen fremstår kolonialistiske tolkninger som urimelige.

Joakim Tjøstheim