Tojes syndebukker

Asle Toje gjør internasjonale forskere til syndebukk for akademias problemer med en argumentasjon som ikke henger sammen. Han hevder i Morgenbladet 20. juli at internasjonaliseringen i akademia har gått for langt. I den samme artikkelen kritiserer Toje tellekantsystemet, foretaksmodellen, og universitetenes manglende evne til å møte sitt samfunnsoppdrag. Men å blande sammen så mange forskjellige temaer skaper bare forvirring, og gir ikke grunnlag for å konkludere med at internasjonalisering er et problem.

Som en av de utenlandsforskerne Toje plages av, synes jeg at han gjør oss til syndebukk for problemene han adresserer.

For det første, har jeg som lærer aldri opplevd at «de norske talentene» blir demotivert på grunn av oss. Tvert imot blir de inspirert til å fortsette i akademia og får lyst til a studere utenlands selv. At akademikere ikke har nok kontakt med det norske samfunnet er, for det andre, et problem som ikke bare gjelder utenlandske forskere: som Toje riktig påpeker, er dette en konsekvens av at tellekantsystemet belønner artikler i internasjonale tidsskrifter fremfor å delta samfunnsdebatten. Til slutt er det rart å mene at bare norske universiteter kan forske på Norge. Hvorfor det?

I stedet for å beskrive utenlandske akademikere i Norge som en trussel, bør Toje se på oss som personer som ønsker å bidra til et mer engasjert akademia og til et universitet som går tilbake til sin etymologiske opprinnelse: et virkelig alminnelig forum for ideer.

Alejandra Mancilla

Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Oslo