Kultur

Blek lokkemat

Tidligere har Høyre servert bolleslagord fra øverste hylle. I denne valgkampen har den litterære kvaliteten dalt.

Illustrasjon: Morgenbladet. Kildefoto: Samfoto / NTB scanpix
Publisert Sist oppdatert

«Lederskifte i Bymiljølista betyr ikke andre boller», skrev lederen i et av de lokale partiene i min hjemby i et leserbrev i våres. Derimot betyr det «mer boller», fortsetter han. Etter å ha gjort rede for budskapet til det ganske sjarmerende partiet – som er en slags amatørversjon av MDG, stiftet flere tiår før det (igjen) ble moderne være grønn og lokal – lover den nyslåtte lederen at partiet skal fortsette sin tradisjonelle bolleservering på stand. Ja, han slår sågar fast at Bymiljølista må «bake mere boller».

Valgkampen anmeldt

Hver dag frem mot valget anmelder Morgenbladets kritikere kulturuttrykk knyttet til valgkampen – fra fuglehøyt til fiskelavt.

Det er imidlertid et annet parti som har vunnet den politiske kampen om bollene i Fredrikstad de siste valgkampene, nemlig Høyre. Blåjakker er å se på byens knutepunkter med hveteboller, pamfletter og håpefulle smil. Uten å ha smakt bollene fra Bymiljølista, men med den nyslåtte lederens påstand om de selv baker dem in mente, er det grunn til å anta at Høyre taper på smak. Men i sin litterære utnyttelse av bollen har de tidligere vært uovertrufne. Med Høyre har nemlig velgerne blitt lovet «Andre boller». Og altså en helt ekte bolle.

I den poetiske sjangeren politiske gladslagord er selvfølgelig den amerikanske presidenten Dwight «Ike» Eisenhowers «I like Ike» uslåelig, men til et norsk lokalparti å være, må en hvetebolle servert under slagordet «Andre boller» sies å være solid.

Form og innhold. Denne valgkampen har det dessverre blitt andre boller fra Høyre. Som pendler på Fredrikstad stasjon har man riktignok kunnet stole på de blåkledde for en dose lettfordøyd bake-off til morgenkaffen, men nå er påskriften «Mer energi med Høyre». For et lokalparti som går til valg på å ikke være så ulike den populære, sittende ordføreren at folk egentlig merker forskjell, er det akkurat karakterløst nok. Formen er så å si avstemt med innholdet. Dessverre.

Muligens kan den katastrofale bolleslagordbeslutningen stamme fra forfatteren av et annet litterært bidrag til Fredrikstad Høyres valgkamp. «AP er røde, Høyre er blå, med Truls bak rattet blir skattene få», sto det nylig å lese om ordførerkandidaten på lokallagets instagramprofil. Uansett: Den som tok futten ut av Høyre-bollen må rett og slett ta seg en bolle.

Den som tok futten ut av Høyre-bollen må rett og slett ta seg en bolle.

Umoderne bakverk. Heller ikke som politisk lokkemat betraktet, holder Høyre-bollen nivået. Der partiet søker å fremstå som urbane, gründervennlige og på lag med fremtiden, signaliserer den masseproduserte bollen et industrielt forhold til bakerhåndverket som hverken er urbant eller på lag med fremtiden. I samme by deler LO ut sjokolademuffins sammen med sitt budskap. Bakverket er like umoderne, men det smaker i det minste godt.

I motsetning til Høyre på sitt beste, har imidlertid ikke LO benyttet den helt åpenbare anledningen til å knytte budskap og næringsmiddel sammen. Forgjeves leter jeg etter «muffens»-ordspill på flyvebladet om problemene med privatisering av jernbanen. Og en fagforening som lar den muligheten gå fra seg, er det vanskelig å ha tillit til.