Da vi skulle le hele veien til stemmelokalet

I en mørk sidegate får du et ultimatum: Vil du leve i en medievirkelighet der den politiske humoren regjerer, eller vil du ha en hverdag full av politikerhumor?

Du svarer det siste, for du har fått med deg at den politiske humoren sliter for tiden, siden den har lite å stille opp mot politikere med rare hårfrisyrer, splittende retorikk og absurde påfunn. Svaret aksepteres, du settes fri, og ønskes velkommen til kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019.

Sjangrene de ulike partiene og politikerne prøver seg på er som følger: Det iscenesatte jeget på Instagram, den humoristiske reklamevideoen på Facebook, den satiriske valgplakaten og det ufrivillig morsomme utspillet i lokalavisen.

Bevisste referanser.

I den første sjangeren utmerker landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) seg med nærbilder av tær, mann, brødbakst og eget ansikt på sin Instagram-profil. Som standupkomikeren som leverer noen selvironiske vitser i starten for å kunne komme unna med mer risikofylt materiale senere på kvelden, presenterer Bollestad en matglad, vimsete og ujålete person som tar alle tankene bort fra politikeren som i fjor høst satte alle kluter til for å endre abortloven. Well done.

Bollestad skal ha pluss for sofistikert bruk av intertekstualitet, som kommer til syne i teksten under bildene, der hun ofte refererer til seg selv og mannen som «Herr og Fru Larkins», karakterene fra den britiske tv-serien The Darling Buds of May. Serien er kanskje mest kjent for å introdusere et større publikum (og Hollywood) til den walisiske skuespilleren Catherine Zeta-Jones, og maler et idyllisk portrett av kjernefamilien på det engelske landet anno 1950. Flere kan ta lærdom av hvordan én velanvendt kulturell referanse kan formidle en samfunnsvisjon mer effektivt enn alle sidene i valgkampbrosjyren.

Mørk tone.

Videosnutten synes derimot å være Senterpartiets foretrukne humorformat. Senterpartiene i Flekkefjord og Kvinesdal står bak en reklamevideo med Quentin Tarantino-ambisjoner, der en mann fra staten vil slå sammen kommunene, før han utsettes for vold av lokalbefolkning og lokalpolitikere (en håndvifte kapper av ham nesetippen) inntil han lover å la dem og naturen deres være i fred. Mer drøyt enn morsomt, vil kanskje noen si, så derfor er det bra at Tysvær Senterparti har lagt ut noen langt mer trivelige sketsjer på Facebook-siden sin.

I en av dem har en listekandidat kledd seg ut som en eldre dame som skal forhåndsstemme, og i en annen får en syklist sykkelen sin påkjørt av en bil når han stopper for å ta en prat med Senterpartiets valgbod. (Greit, denne siste har også et voldelig element ved seg.) Dessverre er produksjonskvaliteten så lav, at seeren ikke klarer å oppfatte hva som er poenget med noen av dem.

Thorbjørn Egner-inspirert.

Etter at The New York Times kuttet den politiske karikaturen fra spaltene sine, ser det ut som Fremskrittspartiets Ungdom har tatt på seg oppgaven å videreføre sjangeren. «Fremskrittspartiets Ungdom advarer mot de tre røverne», sto det over en karikaturtegning av Stavangers ordførerkandidater for SV, Ap og Rødt publisert i Stavanger Aftenblad 30. august. Griskheten nærmest lyser fra øynene deres, der de står og gnir seg i hendene. Under har FpU plassert en linje fra Folk og røvere i Kardemommeby, før de avslutter med teksten «Ikke la kommunistene og sosialistene styre DINE 40 milliarder skattekroner!». Dagen etter ringte 1930-tallet og ville ha propagandaen sin tilbake.

Mens vi er i Rogaland, vil Stavanger Høyre få bukt med «måkesituasjonen». «De er aggressive og spiser maten til folk», og «de er heller ikke nådige mot hverandre», sier Morten Landråk, bystyrerepresentant for Stavanger Høyre til Rogalands Avis. Det kunne dreid seg om fremmede politiske krefter, uønskede folkeslag eller kvinnene i et velkjent teaterstykke, men saken handler rett og slett om fuglearten måken. Landråk fremmer åtte (!) forslag på hvordan måkene skal fordrives fra byen, blant annet dette: «I andre land har de brukt trente rovfugler med varierende hell. Vi tror droner kanskje er mer passende for Stavanger.» Og slik gikk det til at Stavanger Høyre snublet over den nye oljen: Måkeavskrekkende droneteknologi.

Hvor ble det av komikerne.

Er dette godt nok? Selvfølgelig ikke. Disse eksemplene (med unntak av måkesaken) kan ikke engang leve opp til betegnelsen «underholdende».

Du løper tilbake til den mørke sidegaten, og roper at du heller vil ha middels politisk humor enn å utsettes for flere politikere som vil at du skal humre av innholdet deres. Nei til politikere som tror de kan vinne stemmene våre ved å le av seg selv. Nei til dårlige vitser og klønete gjennomføring – gå tilbake til å være kjedelige og selvhøytidelige!

Men alternativet, i form av en eller flere komikere som kan yte litt humoristisk motstand, er så langt ikke er reelt alternativ. Jo da, det finnes noen ganske morsomme satirekontoer i sosiale medier, men de har det travelt nok med å republisere annonser og nyhetssaker fra virkeligheten og følge opp med noen forskrekkede spørsmålstegn.

Hvor er den glitrende parodien på Olaug Bollestad? Eller sketsjen om hvordan FpU satt på møterommet og diskuterte karikaturtegningens slagkraft?

Politikerdebatten på NRK Super startet med at alle måtte si noe pent om sin politiske motstander. Denne type konsepter, der vennlighet, takt og tone står i sentrum har sin misjon. Men sett fra et humorperspektiv kan forsøkene på å dempe temperaturen også ende opp med å gå på bekostning av nettopp den humoren som sikter på spesifikke kandidater og utspill. En politiker som ikke liker hvordan hen blir harselert med, kan i et slikt klima lett komme unna med å anklage komikeren for å drive med mobbing og uthenging, eller for å lede an i polariseringen av samfunnet.

Så nei, du får ikke endre på svaret. Og dermed kan man allerede nå avsløre resultatet for årets kommunestyre- og fylkestingsvalg:

Politikere: 1

Komikere: 0

Elise Dybvig

Journalist