Kampen om regjeringskvartalet er i gang igjen, skriver Gaute Brochmann.

Så var kampen om det nye regjeringskvartalet i gang igjen. Et halvt år etter at Statsbygg avgjorde at de ikke hadde gjort noe galt da Nordic Architects fikk oppdraget med å tegne det nye bygget, er håndteringen av arkitektkonkurransen innklagd på nytt – og denne gang får ikke Statsbygg vurdere seg selv.

Sakens kjerne er spørsmålet om Statsbygg i forkant av konkurranseutlysningen har gitt urettmessige fordeler til det vinnende arkitektsteamet Nordic Architects. Team G8+, som tapte arkitektkonkurransen, klagde og mente konkurrenten hadde fått fordeler det ikke var kompensert for. Men de fleste trodde nok at saken ville ebbe ut i ingen ting etter at Statsbygg i november i fjor frikjente seg selv og G8+ annonserte at de ikke ville ta saken til retten.

Nå er likevel en ny klage levert, denne gangen stilet til Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa). G8+ har fått med seg flere arkitektteam på klagen, som er underbygd med en rekke dokumenter, men volumet er mindre viktig. Det interessante er at Statsbygg vil bli nødt til å svare skikkelig for seg til en instans som ikke er dem selv.

For de som ikke husker detaljene, dreier saken seg altså om at ett arkitektkontor, Nordic Architects, arbeidet tett med Statsbygg om å legge premissene og planene for Regjeringskvartalet før arkitektkonkurransen ble utlyst. Da konkurranseutlysningen så kom, satt ikke bare flere av personene som hadde deltatt i dette arbeidet i juryen. Viktige beslutninger fra arbeidet, der Statsbygg og Nordic ble enige om hvordan arkitekturen burde utformes, forble dessuten unevnt i konkurransematerialet. Med det resultat at Nordic kvitterte ut på kriterier bare de visste om, og følgelig vant konkurransen med sitt forslag, som gikk under navnet «Team Urbis».

I alle fall er det det klagerne mener å kunne bevise. Jeg har ikke gått gjennom den nye klagen i detalj, men i oktober i fjor leste jeg dokumentene G8+s advokater oversendte Statsbygg. Klagen fremsto grundig og troverdig begrunnet. Det gjorde for så vidt det 23-sider lange svaret Statsbygg skrev også. I alle fall om man ser bort fra det litt problematiske faktum at den anklagede parten skrev dette for å frikjenne seg selv. Og viktigere, at det er noen logiske slutninger som lugger ganske kraftig om man hever blikket og ser på argumentasjonen og de faktiske forholdene på én gang.

«Nordics rolle som rådgiver i planarbeidet har ikke gitt Team Urbis særskilte fordeler», står det på Statsbyggs nettsider, der de sammenfatter avslaget på klagen. I utdypingen slår Statsbygg fast at alle teamene hadde lik tilgang på viktig info. Men hvor troverdig er egentlig dette når det viser seg at fire av fem team totalt overså avgjørende informasjon, mens ett team fullt ut forsto viktigheten og traff blink med løsningsforslaget? Var det fire dumme, slumsete team og ett smart og etterrettelig? Eller kan det allikevel ha hatt noe med saken å gjøre at dette ene teamet jobbet med å utarbeide kriteriene?

Dette er et av de forholdene Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa) nå skal ta stilling til. Vi skal ikke forskuttere avgjørelsen her. Men mens vi venter på den, kan vi jo mimre litt over hele den lange prosessen som ligger bak dette mye omtalte regjeringskvartalet vårt. Da Team Urbis vant konkurransen, gikk tankene rett til Team Hybris, bare på grunn av navnelikheten. Nå oppleves forbindelsen imidlertid aktuell også på grunn av fremferden til Statsbygg og deres utvalgte arkitekter, både i kraft av prosessen som førte til klagen og den påfølgende håndteringen. Jeg siterer fra Wikipedia:

Hybris er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi, og betegner at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger. I moderne dagligtale brukes uttrykket gjerne i noe ulike betydninger, som overdreven tross, hovmod, overmot, storhetsvanvidd ….

I moderne anvendelse kommer betydningen av hybris til uttrykk i ordspråket «Hovmod står for fall».

Så er det opp til Kofa å avgjøre om det er tilfellet denne gangen også. I alle fall på rent moralsk grunnlag. For noen praktiske konsekvenser får det uansett neppe.

Gaute Brochmann

Arkitekt. Redaktør i Arkitektur, skriver på vegne av seg selv i Morgenbladet