En vinterlig tittel på en sommerutstilling kan i seg selv kvalifisere til å bli husket før jul. A. K. Dolvens hitting a mountain with snow on my left and right shoulder, vist på Trondheim kunstmuseum, avdeling Gråmølna, var da heller ingen forglemmelig utstilling. Den var kjølig og lavmælt, men samtidig et frydefullt skrik, slik det kan kjennes å gå gjennom nysnø med frosne fingre, og ikke greie å la være å lage en snøball.
---
Kulturell adventskalender
Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått.
9. desember: A K Dolvens utstilling hitting a mountain with snow on my left and right shoulder ved Trondheim kunstmuseum, avd. Gråmølna (15. juni – 13. oktober)
---
Mens noen separatutstillinger kjennes homogene, kan andre minne om et kuriosakabinett. Denne var som et helstøpt kunstverk, men hadde overraskelser bak hvert hjørne. Og hjørner var det nok av, i en oppbygd labyrint av fotoserier, videoarbeider, veggpoesi, malerier og lydinstallasjoner. Utstillingen var svart/hvit, som en gråværsdag om høsten, med nyanser som handlet om mening, snarere enn storslagen visualitet.
Det sterkeste elementet var et lydteppe av stemmer, klingende fra rom til rom som en uro i kroppen. Ett sted snurret en hvit plate på en hvit platespiller, mens en mann og en kvinne ropte sine «JA» ut i rommet. Stemmene steg og sank, som om maktbalansen skiftet mellom dem. Innimellom lød et svakere rop fra naborommet, der en kvinnestemme gjentok ordet «KOM». Det kjentes som om de alle inngikk i en ufrivillig samtale, en utveksling av bønner og bekreftelser, der ingen hadde mulighet til å få svar.