Fine dining på Svalbard

Fine dining på 78 grader nord,der vi trålte stortorsk mellom isflakene nord for Svalbard i perioder av 70-årene, var vel like utenkelig som en natt med Sophia Loren. På et blunk var lasterommet fullt, og hekktråleren steamet sørover til fastlandet for å levere. Innimellom var vi innom Longyearbyen for å bunkre og reparere. Og der, litt utenfor byen, ligger Huset som Store Norske bygget og ferdigstilte i 1951, tegnet av en av arkitektene bak Colosseum kino. Åpent noen få dager i uken med én streng øl om gangen, men – rett skal være rett – hadde du dagen, kunne det faktisk bli en etterlengtet (gjennomstekt) biff for en sliten trålgast. Det var da og ikke nå.

Dette byens hjerte var folkelig og greit, men etter hvert ble matkonseptet og serveringen utviklet og utvidet til en høyere enhet. Maten ble lagret i gruvegangene, og så kom all denne fantastiske vinen. I dag har Huset over 20 000 flasker igjen (så slapp av), fordelt på 1 300 merker (nei – jeg lyver ikke). Vinkjelleren har fått heder og ære i form av to glass fra Wine Spector (samme status som Michelin) – så kom ikke her. Bestill bord og nyt aftenens festmåltid med for eksempel kongekrabbe, svalbardreinsdyr, ishavsrøye eller arktisk kje og rikelig med vin i høye glass. Orker du ikke å spasere hjem til hotellet (med nervøse sideblikk etter en sulten isbjørn) så går det drosjer.

Ja – dette skulle jeg ha spådd i messa på en fullastet hekktråler for over en generasjon siden, stampende nedover Barentshavet i passelig drittvær – og jeg ville ha blitt utledd og utskjemt for livet.

RaSan