Min sønn skal i Jesu bursdag

Kjære huslingvist. Jeg har vokst opp med at man skal si i Jesu navn og et pauli ord, og er blant dem som insisterer på disse litt arkaiske formene. Dette er en hangup som jeg ikke gjør mye ut av, jeg holder på mitt uten å rette andre hvis de sier noe annet. Men siden sist høst har min egen bruk av genitivsformen vært truet: Min sønn har nemlig havnet i klassen til en gutt som heter Jesus. Jeg finner det merkelig å si at min sønn skal i Jesu bursdag. Hva er løsningen?

Hilsen frafallen

Sannelig, sannelig jeg sier deg: Det må være gøy å være flue på veggen i Jesu barnebursdag! «Her er Jesu brus.» «Ikke knabb Jesu pølse!» «Har du sett Jesu sabeltannkostyme?» Det kan fort bli oppstandelse av sånt.

Genitivsformene Jesu, Kristi og Pauli er gammelt arvegods fra latin, og nå er de under et visst press. Avisen Vårt Land, som gjerne ligger i forkant med Jesus-nytt, kunne allerede i 2014 fortelle at Jesu genitiv var truet, og at Jesus' apostrof allerede hadde vunnet terreng. Kan dét være en løsning for deg i dette litt spesielle tilfellet? Du står i så fall fritt til å uttale det enten Jesus eller Jesuses.

En annen løsning kan være Jesu garpegenitiv, altså å si «Jesus sitt godteri» eller «Jesus sin lekepistol». Men hvis du er tilhenger av Jesu og Pauli, så tilhører du kanskje også dem som ser på garpegenitiv som noe herk. I så fall finnes en tredje løsning, nemlig å flytte hele Jesus ut i en preposisjonsfrase: «ballongen til Jesus», kanskje til og med med en prepropriell artikkel: «geleen til han Jesus». Eller hva med: «Elsa-kjolen hass Jesus»? Du kan også søke råd hos faren hans.

Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Paal Uvaag

Har jobbet i Morgenbladet siden 2014. Vinner av NTBs språkpris for 2019.