Bruk refleks når gitaren er mørk

Kjære huslingvist. Er siste skanse, Morgenbladet – oasen for språkrøkt i norsk avisflora – nå inntatt? I utgave 42 kan vi lese denne ingressen: «– Gitaren var alt jeg hadde, sier Oslo-aktuelle Bombino om den mørkeste tiden i hans liv.» Selv om man skal være usedvanlig vrangvillig innstilt for å forstå setningen dit hen at det er gitaren som har hatt en tung periode, så er det vel fortsatt korrekt norsk å skrive ‘sitt liv’?

Vennlig hilsen En som står på sitt

Nå skulle du bare visst hva du har satt i gang! Jeg kunne jo bare gitt deg rett og sagt at jo da, ja visst, 'Bombino snakker om livet sitt' betyr noe annet enn 'Bombino snakker om livet hans', og så kunne jeg lagt til noe om at George Harrison i 1968 sang om sin gråtende gitar. Men selv om jeg selvsagt gir deg rett, er det noe som lugger her.

Jeg bladde gjennom en artikkel lingvistikkprofessor Helge Lødrup ved UiO skrev for noen år siden: «Animacy and long distance binding in Norwegian.» Den handler om refleksiver, som vi gjerne kaller ord som peker tilbake på subjektet (i dette tilfellet Bombino), og hvordan disse blir påvirket av lengden på setningen og hva slags subjekter vi har med å gjøre. Tygg litt på denne, for eksempel: «Hun fortjener jo å ha noen som er glad i seg.» Ville du byttet ut seg med henne?

Jeg kontaktet Lødrup, som svarte: «Jeg ble egentlig litt overrasket over at eksempelsetningen ikke hørtes verre ut i mine ører», og videre: «Nå får jeg bare lyst til å skrive en bok.»

Dette temaet er så tilsynelatende enkelt og samtidig komplisert at vi rett og slett må følge det opp i uken(e) som kommer. Inntil videre oppfordrer vi alle til å bruke refleksiver nå i den mørkeste tiden.

Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Paal Uvaag

Har jobbet i Morgenbladet siden 2014. Vinner av NTBs språkpris for 2019.