Hva heter disse ordene?

Kjære huslingvist. Hva kaller man et ord som parallell, altså et ord som i sin grafiske utforming illustrerer sin egen betydning? Jeg har lett og lett på internett, men ikke funnet et klart svar. Jeg har også et oppfølgingsspørsmål: Hvor mange paralleller er det egentlig i ordet «parallell»? Konsulter gjerne husmatematikeren for et sikkert svar på dette siste spørsmålet.

Vennlig hilsen Morgenblad-leser

Kjære leser! Til det siste sier husmatematikeren følgende: «Det spørs om du regner ll som parallelle med ll også. Hvis ja: syv. Hvis nei: seks.»

Når det gjelder den første delen av spørsmålet ditt, så har jeg lyst til å foreta et lite rollebytte: fra «huslingvisten svarer» til «huslingvisten spør».

Eg ser meg difor nøydd til å leggje om til nynorsk og skrive til lingsvistikkprofessor Rolf Theil – han har sansen for slike artige ting. Han svarer:

«Eit morosamt fenomen, dette! Eg tenkte litt på kva eg synest det burde heite, og kom til visuelt onomatopoetikon (i motsetnad til dei velkjende lydlege onomatopoetikona). Eg prøvde å google visual onomatopoeia, og fekk mange interessante treff. I dei fleste døma er orda manipulerte for å skape dei rette effektane, men parallell er med. Så vidt eg kan sjå, finst det ikkje nokon etablert term for fenomenet, så visuelt onomatopoetikon skulle fungere.

Men vi kunne halde oss til gresk i begge ledd, og kalle det optisk onomatopoetikon. Kanskje det er den beste løysinga? Det står då i motsetnad til fonisk onomatopoetikon!

Eit mogeleg alternativ er grafisk onomatopoetikon. Men sisteleddet bør vere onomatopoetikon. Beste helsing frå Rolf.»

Paal Uvaag

Har jobbet i Morgenbladet siden 2014. Vinner av NTBs språkpris for 2019.