Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.
Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han vet hvad han får.
Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven og få sig en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.
Mitt hjerte det er et foreldreløst barn.
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør efter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hvad det eier og har.
Og det får ikke svar.
Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved mig selv jeg har kjær.
Din far har du søkt både fjern og nær.
Han er ikke her.
Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.
I desember 1957 sendte 37 år gamle Jens Bjørneboe dette diktet til sin «store far» Arnulf Øverland. To tiår senere ble det lest i hans egen begravelse. For unge lesere i flere generasjoner var Jens Bjørneboe den mest innflytelsesrike forfatteren i Norge i etterkrigstiden. Hans liv og verk var en helt egen tapning av metafysikk og anarkisme, sosialpolitisk radikalisme og klassisk kulturkonservatisme.
I neste uke utkommer det første store bidraget til den akademiske Bjørneboe-forskningen: Tore Rems biografi Sin egen herre. Morgenbladet har denne uken satt av 16 sider til den unge Jens Bjørneboe, hans åndelige søken, hans kamp for antroposofien, hans kamp mot skolevesen og velferdsstat, og ikke minst hans apolitiske og tysklandsvennlige holdning under og etter verdenskrigen.
Vi bringer et lengre utdrag fra første bind av Rems Bjørneboe-biografi, og har også intervjuet mennesker som kjente antroposofen Bjørneboe på 1950-tallet. Biografiens første bind bare rekker frem til 1959. Mens vi venter på bind 2, har vi spurt et knippe norske kunstnere hva hele Bjørneboes forfatterskap har betydd for dem; ikke bare den individualistiske spiritualisten, men også den radikale samfunnsstormeren vi trodde vi kjente fra før.