Debatten om surrogati tok av etter at regjeringen utnevnte Øystein Mæland til ny politidirektør. Mæland har ett surrogatbarn fra USA og er i prosessen med å få et til. Moralsk forkastelig, mener de mest kritiske i opposisjonspartiene.
En surrogatmor er en kvinne som bærer frem et barn for andre, mot betaling. Hvis egget er donert fra en annen kvinne, har fødemoren ingen genetisk tilknytning til barnet hun går med i magen. Surrogati er ulovlig i Norge, men industrien er i vekst, og stadig flere benytter seg av surrogatklinikker i utlandet. I dag er det cirka 150 surrogatbarn i Norge. Prisen for surrogatbarn i India er mellom 250 000 - 400 000 kroner, mens det i USA er opp til tre ganger så dyrt.
Vi har tidligere på denne plassen karakterisert surrogatindustrien i India som «fostershopping». Selv om den nakne nøden ikke er like tydelig for dem som velger å leie ut kroppen sin på denne måten i USA, er det liten tvil om at motivasjonen er den samme: behovet for penger.
- Lakmustesten for meg er om jeg vil anbefale en venninne, en søster eller andre å føde for betaling. Det vil jeg ikke, sa Anniken Huitfeldt, kulturminister og kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet til VG nylig. Likevel ville hun ikke kritisere den nyutnevnte politidirektøren eller andre nordmenn som velger å betale for surrogatbarn i utlandet. Utnevnelsen av Mæland har imidlertid fått de ledende tabloidene Dagbladet og VG til å krangle så bh-stroppene fyker. Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, finner det «ubehagelig» at «de som kan få barn leder an i fordømmelsen av dem som ikke kan», med adresse til VGs debattredaktør, Elisabeth Skarsbø Moen. Surrogati vekker sterke følelser.
Den ubehagelige og underliggende forutsetningen er at de som er motstandere av surrogati og som stiller spørsmål ved utnevnelsen av Mæland, egentlig lider av «homofobi». Urenslig blir debatten når de ufrivillig barnløses rett til «behandling» bringes inn, slik reproduksjonsaktivisten Johanne Sundby gjør. Er det noe som heter ufrivillig enslig, eller ufrivillig homofil? Hvis så, er det sykdom eller skjebne? Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved politidirektørens personlige moral. Det er det politiske gangsynet til dem som utnevnte ham som er kritikkverdig. Ville vi ansatt en nullskatteyter til skattedirektør?
Det avgjørende er om surrogati kan sammenlignes med menneskehandel. Vi mener ja. Det mest forstyrrende i debatten er at de som av ideologiske eller personlige grunner mener nei, vet at de ikke snakker sant.
Vi legger merke til at barneminister Audun Lysbakken, som for tiden prøver å reise en grundig debatt om surrogati, sendte opposisjonens spørsmål om utnevnelsen av ny politidirektør videre til Justis- og politidepartementet. Det er hyggelig at det er en SV-minister som foreløpig har best sikt i den liberale tåka som har lagt seg over spørsmålet. Barn har rett til en livshistorie som ikke begynner med at noen drar kortet i utlandet.
MKS