– Asylretten finnes ikke

160 000 flyktninger. Kanskje 190 000. Så mange vil søke asyl i Sverige i år, ifølge den seneste prognosen fra det svenske Migrationsverket. Det er flere enn det som kom under hele 2. verdenskrig.

FNs flyktningkonvensjon sier at enhver som flykter fra uholdbare forhold i eget land, har rett til å ta seg til et annet land for å søke beskyttelse. I praksis er det imidlertid bare Sverige og Tyskland som lever opp til den forpliktelsen, sier Joakim Ruist, som forsker på økonomiske konsekvenser av og holdninger til innvandring ved Handelshög­skolan ved Gøteborgs universitet:

– I praksis er det nå snakk om mange flere som kommer, enn det man er beredt til å ta imot. Mennesker dør på veien til ­Europa for i det hele tatt å få ­levere en asylsøknad. Asylretten finnes ikke, og i realiteten har den ikke gjort det de siste tretti år, sier han.

– Jeg mistenker at i løpet av et år kommer Europa til å erkjenne det. Utfordringen blir å finne et alternativ. Vi må finne en ærligere asylpolitikk enn «dere har rett til å komme, men vi forsøker hindre dere».

LES OGSÅ REPORTASJE: Balkan på bristepunktet.

Bekymring. Nærmere tyve asylmottak eller planlagte asylmottak er tent på i Sverige i år. Likevel sier Ruist at svensker flest ikke er blitt mer skeptiske til innvandring som følge av krisen. Han mener det snarere er snakk om en ­polarisering:

– De som var negative til innvandring, er blitt mer kraftfullt negative, de positive mer uttalt positive. I den grad det finnes holdningsundersøkelser, ser man ingen veldig tydelige forflytninger i opinionen, sier han.

Men, det kommer også an på hva slags spørsmål man stiller: Flere sier for eksempel nå at de er bekymret for utviklingen enn tidligere.

– Men man er nesten uintelligent om man ikke er bekymret nå, selv om man har positiv holdning til innvandring, sier Ruist.

– Hvor går smertegrensen for Sverige når det gjelder å ta imot flyktninger?

– Nå er det på vei til å bli vinter. Om det ikke gjør at tempoet slakker av, vil Sverige si stopp innen noen måneder. Om det roer seg, så sier vi stopp en gang i løpet av neste år.

Se til USA.Hvordan ser så en human asylpolitikk som ikke har som prinsipp at enhver har rett til å komme og søke beskyttelse, ut? Ruist anbefaler å se til USA:

– De har tatt imot omtrent like mange flyktninger som EU de siste ti årene, men i hovedsak i kontrollert form.

I EU har fordelingen mellom kvoteflyktninger på den ene siden, og de som tar seg til landet og søker asyl på den andre, vært 5/95, forteller forskeren. I USA er derimot 70 prosent ­kvoteflyktninger.

– USA har bestemt seg for at metoden ikke bare skal være hjelpeløshet – at de som kommer må vi ta imot, det blir så mange det blir. De har heller satt seg tilbake, diskutert hvor mange de skal ta imot, og likevel kommet frem til omtrent samme antall som vi tar imot i Europa.

– Men USA og Europa har forskjellige forutsetninger: USA har rike Canada i nord, hav i øst og vest og en mur mot Mexico i sør. Er det mulig for EU å kopiere deres tilnærming?

– Jeg tror det. Nå søker flyktninger til Europa i stor grad fordi de vet at om de kommer seg hit, har de rett på asyl. Om det tar slutt, har de ikke annet enn en illegal tilværelse å se frem til om de reiser, svarer han.

Noen vil gjøre det likevel, sier Ruist, på samme måte som det finnes de som reiser til Europa i dag, selv om de vet de ikke har rett på asyl. Men de fleste ville latt være, tror han. En slik endring i retning kvotesystemet må imidlertid skje på europeisk nivå, sier økonomen i Gøteborg. Hvis ikke kan det ende i et race to the bottom, en konkurranse mellom landene om å ta imot færrest mulig.

– Men om man får til en nytenkning på europeisk nivå, kan dette bli noe av det viktigste EU har gjort i hele sin ­historie, sier Ruist.

Hanne Østli Jakobsen

Forskningsjournalist, skriver om vitenskap, teknologi og samfunn. Ta gjerne kontakt på Signal: @hanneostlijakobsen.86.