24. desember trykket Morgenbladet et intervju med Farid Bendriss og Lyes Abid, som ifølge PST har vært sentrale i miljøet av ekstreme norske islamister. De fortalte om Syria-farere som har sagt at de angrer og ønsker å reise hjem, men har blitt i IS-kontrollerte områder fordi de frykter at de havner i fengsel hvis de drar hjem.
– Mange har ikke følt at de kunne reise tilbake, for det har ikke vært noen dør åpen for dem. Det tror jeg har vært en feil av norske myndigheter, sier Lyes Abid.
– Hvis man viser at man har valgt feil gruppe, og føler at man har kommet på feil spor, burde det være en mulighet til å reise hjem.
-Hvis det retter seg mistenksomhet mot dem, kunne et alternativ være at de går gjennom et rehabiliteringsprogram, der de går inn i aktivitet, arbeidstrening og kan bli observert en stund, sier Farid Bendriss.
Etterlyser exit-program. De to stod bak hjelpeorganisasjonen Al Furqan Relief, og er av PST-kilder blitt omtalt som «edderkopper» i det ytterliggående norske islamistmiljøet. En siktelse mot Bendriss for terrorfinansiering og rekruttering av fremmedkrigere er nå henlagt.
De opplyser at to bekjente av dem kom tilbake til Norge og sa at «det vi så [i IS-kontrollerte områder] var feil», men havnet i norsk fengsel. En norsk-tunisisk bekjent av dem og fryktet han ville bli sendt til Tunisia og torturert hvis han kom tilbake, siden han ikke hadde norske papirer.
-Jeg sa det til ham flere ganger, «prøv å komme tilbake, det er ikke riktig,» men han sa, «jeg er ferdig, de har hatt razzia på alle adresser jeg har hatt i Norge, eks-kona mi har de skremt vettet ut av og jeg vet jeg blir arrestert, og jeg er ikke norsk statsborger, jeg blir sendt til Tunisia, som er kjent for tortur». Ferdig. To pluss to ble fire for ham.
Lyes og Bendriss viser til så kalte exit-programmer for tidligere jihadister i Sverige, Danmark og Saudi-Arabia, og mener Norge burde hatt noe liknende.
Kritisk til regjeringen. Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen, bekrefter at slike tilbud finnes flere steder i verden. Norge hadde også fram til tidlig på 2000-tallet et såkalt exit-program for ekstremister, og var et foregangsland på dette. Modellen fra Norge ble kopiert av Sverige, der tidligere ekstremister i dag fungerer som mentorer for avhoppere.
I Danmark pågår to liknende programmer. I København finnes et exit-program for «rockere» og tidligere gjengmedlemmer, drevet av politiet. Mer aktuelt for jihadister i dag er programmet i Århus, som retter seg mot militante islamister og hjemvendte fremmedkrigere. Det drives av politiet og kommunen.
-Jeg etterlyser at man kommer i gang med en tilsvarende nasjonal satsing også i Norge, sier Bjørgo. Han sier at det i dag finnes noen norske initiativer innen kriminalomsorgen, blant annet forsøk med mentor-virksomhet i fengsel. Kommunenes organisasjon KS har også tatt initiativ til å samle erfaringer. Bjørgo mener det gjøres for lite, «det er mye prat og lite handling», og at andre land ligger lengre framme.
-Regjeringen sier at kommunene må ta seg av dette. Det er passivt. Store kommuner som Oslo kan kanskje håndtere det, men små kommuner har ikke kompetansen som skal til, sier Bjørgo.
–Hjemvendte fremmedkrigere kan bli et problem hvis de ikke blir håndtert på en god måte. En del angrer ikke, og ønsker å dra ut igjen. Mange av disse blir i dag fengslet. Men det er også mange som er blitt desillusjonerte og ikke lenger har noen tro på saken. Disse utgjør ingen terrorfare, men kan ha hatt ekstreme opplevelser og kan utgjøre en fare for seg selv og andre. De kan bli trygdet, og bli en utgift på den måten. De kan også bli kriminelle hvis de ikke klarer overgangen tilbake til et normalt liv. Det er viktig å håndtere dem på en slik måte at de ikke utgjør noen fare, sier Bjørgo.
Yngve Carlsson hos kommunenes interesseorganisasjon KS, sier:
-Å lage et exit-opplegg er så spesielt at det må være et statlig ansvar. Det er vanskelig for kommunene å bygge opp spisskompetanse. En kommune kan få èn hjemvendt fremmedkriger ett år, og så ingen de neste. Da er det vanskelig å skaffe seg den spisskompetansen som trengs, og holde på den.
Peker på kommunene. Statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet sier det er et godt utgangspunkt hvis fremmedkrigere angrer og vil hjem.
- Hva kan Norge tilby fremmedkrigere som ser at de har valgt feil?
- Ansvaret for å følge dem opp ligger hos kommunene. Dette er en ny og kompleks problemstilling. Vi har laget en handlingsplan mot radikalisering, og har fått på plass en tilskuddsordning for exit-strategier til kommuner som ser at de har denne type problem. Det er bevilget ti millioner kroner til dette. Vi har fått på plass en mentorordning for de som sitter i fengsel, samt tiltak med jobb og utdanning som kan skape en annen base for dem i livet.
- Tore Bjørgo etterlyser et nasjonalt exit-program, slik de har i Sverige og Danmark. Vil det vurderes i Norge?
- Tiltakene vurderes fortløpende. Inntil videre mener vi at kommunene sitter best på dette, mens vi står med statlige virkemidler i bakgrunnen og veileder kommunene.
- Yngve Carlsson i KS sier det er vanskelig for kommunene å bygge spisskompetanse på dette, og at det må være et statlig ansvar?
- Kommuner av en viss størrelse vil klare å bygge kompetanse på dette. Jeg ser at det kan være en utfordring for mindre kommuner, men da vil vi stå bak og hjelpe. Kommunene har sagt at de trengte penger for å få dette til, nå har vi bevilget ti millioner kroner til dem.
- Bjørgo mener den norske holdningen er passiv?
- Jeg synes ikke det. Vi har jobbet hardt, og fått på plass en handlingsplan med en rekke punkter. Men dette er ikke noen quick fix. Særlig fremmedkrigere som er dratt, og ikke angrer, er tung materie å jobbe med. Vi jobber hardt for å finne de gode tiltakene.
- Anders Anundsen sa i september 2014 til NRK at et nasjonalt exit-program «var på trappene» og at man «håpet å komme raskt i gang.» Han refererte til de danske erfaringene. Hva er gjort konkret på dette siden da?
- Vi ser mye på hva de gjør i Danmark. Inntil videre har vi stimulert lokale krefter i kommunene som mobiliserer for å ta tak i dette.