En av de vanligste tilbakemeldingene vi som jobber med digitale medier får, er at leserne ønsker seg sterkt å få kjøpe enkeltartikler. Det er ikke vanskelig å forstå ønsket. De færreste privatøkonomier ville tåle å holde seg med abonnementer på alle medier som skriver interessante saker.
Likevel har bransjen vært skeptisk, av tre grunner: For det første har kostnadene ved hvert salg vært høye, og dermed var det vanskelig å se for seg at man skulle tjene noe særlig penger. For det andre er det selvsagt ønskelig for oss å sluse så mange som mulig over på abonnementer, slik at vi slipper å selge inn og lokke folk til hver eneste sak i hver eneste utgave. For det tredje er det lett å si at man gjerne vil betale for journalistikk, men det betyr ikke at det faktisk vil skje.
Vi har lyst til å finne ut av det. Da må det faktisk prøves.
Men helt til noen har prøvd, er disse innvendingene bare teori. Det kan godt hende vi vil tjene mer enn vi investerer på salget. Og kanskje gir salg av smakebiter flere lyst til å kjøpe abonnementer? Vi har lyst til å finne ut av det. Da må det faktisk prøves.
Vi tror at Morgenbladets artikler kan være interessante for langt flere enn de abonnentene vi har i dag. Vi tror arkivsaker hos oss kan ha levetid lenge etter at utgaven ikke er å få kjøpt. Vi tror lesere har lyst å premiere gode tekster, og tilsvarende la være å støtte de dårlige. Vi tror det blir lettere å dele en lukket tekst med andre, dersom det faktisk er mulig å kjøpe teksten på en lettvint måte.
Systemet vi har valgt er Partikkel, et 100 % Bergen-utviklet system som er skreddersydd for betaling av journalistikk. Det viktigste prinsippet er at betalingen skal være så enkel som det lar seg gjøre, og at så lite som mulig av pengene skal ligge igjen hos mellommenn. Gjengen bak Partikkel er, som oss, interessert i å lære mer.
Prøveperioden varer i tre måneder. Om det viser seg at dette er noe leserne vil ha, skal vi finne en permanent løsning, enten med Partikkel eller på annet vis. Kassene med løsgodis er herved satt ut. Klar–ferdig–plukk!
[ GI OSS GJERNE TILBAKEMELDINGER! ]
Her er spørsmålene vi oftest har stilt oss selv i prosessen:
Hvorfor kr. 19,-? Hvorfor ikke? Det er ikke et magisk beløp, men vi begynner testingen der. Det er komplisert å teste seg frem til riktig prispunkt: For dyrt, og det blir for liten forskjell på enkeltartikkel og full utgave. Sett prisen for lavt, og de faste kostnadene spiser opp inntektene av hele modellen. Med 19 kroner blir det også slik at du bør vurdere å kjøpe en hel utgave, eller et ukespass, om du vil ha mer enn tre artikler. I tillegg er det dessverre ennå slik at vi må betale moms når du kjøper en enkeltartikkel, men slipper når vi selger en avis.
Kan jeg virkelig angre kjøpet? Ja, du kan angre kjøpet, også etter å ha lest hele artikkelen. Vi stoler på at leserne våre ønsker å støtte god journalistikk. I tillegg virker denne angrefunksjonen som en garanti mot innsalg som lover mer enn de kan holde, og om det er en ting vi er sikre på, er det at vi ikke ønsker å drive klikkfiske.
Hva kan jeg betale med? I første omgang kan du betale med mCash (en digital lommebok på mobilen) eller kredittkort via Paypal. Vi vil gjerne ha på plass flere betalingsmetoder, og tar gjerne imot tips til hvilke dere bruker. Vi følger blant annet nøye med på, og har kontakt med, Vipps.
Hvorfor krever vi Facebook-innlogging? Det viktigste er at det er enkelt for de fleste brukerne, fordi så mange er logget inn på Facebook i sine nettlesere. Men det er også en annen grunn. Partikkel har ambisjoner om å bli en løsning mange medier benytter seg av. Vår test er ikke lagt opp slik, men Partikkel kan settes opp med en «startsaldo». Men i og med at dette bare kan gis en gang for hver kunde, må kundedataene kobles mot en identitet.
Det er liten grunn til å frykte denne koblingen: Det eneste Partikkel leser via koblingen til Facebook, er ditt navn og en e-postadresse. Koblingen brukes ikke til å spore deg.
Facebook-innloggingen er en av faktorene vi ønsker å teste. Om det er et problem for deg, enten praktisk eller etisk, gi oss gjerne tilbakemelding om det.
Kan jeg fylle opp kontoen? Om du ønsker det, kan du fylle på mer enn artikkelen koster. Da slipper du å gå gjennom betalingstrinnet neste gang du skal kjøpe en artikkel.
Hvor kan jeg prøve? På alle saker som er «låst». Kanskje du vil lese et portrett av Imran Saber, også kjent som «Onkel Skrue»? Eller Lena Lindgrens mye diskuterte kommentar om Fritt Ord og ytringsfrihet? Eller kanskje en klassiker fra arkivet: Kristopher Schaus rettsnotater fra Breivik-rettssaken? Morgenbladets digitale arkiv går helt tilbake til 1993.