Aktuelt

Den fjerde bølgen

Et begrep som ofte dukker opp i beskrivelsen av moderne feminsime er «den fjerde bølgen». Å snakke om «bølger» i feminismen er litt som å snakke om «generasjoner» ellers: et snedig forsøk på å trekke et skille i sanden, snarere enn harde fakta.

Første bølge: Striden om formelle, juridiske rettigheter, som stemmeretten.

Andre bølge: Kamp for materielle rettigheter og livsnære problemstillinger: likelønn, familiepolitikk, statsfeminisme, selvbestemt abort og kampen mot vold i nære relasjoner.

Tredjebølgen: mange regner striden mellom pornomotstanderne og «sexpositive» feminister som epokegjørende. Andre mener individualisme, toleranse og liberale ideer fikk mer gjennomslag.

Tre ting blir gjerne trukket frem når man diskuterer en fjerde bølge:

Interseksjonalitet

Viser til hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag kan sammenvirke, og blant annet plassere folk i dobbelt utsatte posisjoner. Begrepet interseksjonalitet oppsto under den «tredje bølgen», men det er blitt hevdet at forståelsen av det i de sosiale bevegelsene er mer konsekvent og utbredt i dag.

Internett

Sosiale medier, nettbaserte debattfora som Reddit og bloggnettverk som Tumblr har endret sosial aktivisme. Det har ført til en oppblomstring av nye måter å formulere sin identitet på, for eksempel har Facebook innført 58 kjønnskategorier. Det fører også til nye, og langt mer spesifikke måter å organisere seg på, og termer for debatt. Det er ikke lenger vanskelig å finne grupper og individer som identifiserer seg som TERF (Trans-eksluderende radikalfeminister), pro-interseksjonelle veganere og ikke-binære trans*-maskuline personer.

Identitet

En annen arv fra «tredjebølgen» som er blitt sterkere, er at få nymotens feminismer ser på identitetskategorier – kjønn, klasse, etnisitet, også videre – som gudegitt. I stedet blir de forstått som flytende, noe man i stor grad gjør snarere enn er, eller noe som blir til i et samspill mellom individer og sosiale konstruksjoner. Begrepet «rasifiering» er et godt eksempel på slike dynamiske identitetsforståelser: Ingen mennesker «er» svarte. «Svart» er et kulturelt begrep som blir brukt for å markere folk med en annen hudfarge enn hvit som sådan. Siden grensene for hva en kvinne er oftere er oppe til diskusjon, gjelder det også grensene for feminisme.

Mer fra Aktuelt